Predikant: Ekte kristne synder ikke

Gud sender demoner for å plage oss eller familien dersom vi synder, sier omstridte Thurman Scrivner.
Ja, han sier faktisk det. Og dermed heller han salt i åpne sår. Predikanten er så gammel at han har møtt mennesker som har spurt ham om det er noe galt med dem, ettersom de er blitt syke. Dette er forøvrig et ganske vanlig spørsmål i sjelesorgen, og særlig blant dem som samtidig sliter med depressive tanker.
Jeg var godt over sytti år da sykdommer meldte seg, sykdommer som Scrivner vil kalle demoner sendt fra Gud for å plage meg fordi jeg hadde syndet. Det falt meg ikke inn i halv-søvne å bebreide Gud for mine plager. Dessuten finnes ikke en slik tanke i mitt Gudssyn. Det er klart at man i GT kan få belegge for at Gud er hevngjerrig og straffende. Men NT viser oss en Gud som er ren og ubesmittet kjærlighet.
Det var med troen på en slik Gud jeg fikk hvile da jeg ble innlagt på sykehuset for å regulere INR verdien så jeg kunne få en elektronisk konvertering av hjerterytmen. I stedet ble oppmerksomheten rettet mot nyrer, mage tarmsystemet og huden som viste symptomer som var vanskelig å diagnostisere. Men til slutt fant vi fram til diagnosen: Shurg-Strauss Vaskulitt. En sykdom som følger blodbanene og virker på den måten at den skaper betennelse i blod-celle veggen.
Da jeg lå i en kritisk situasjon ba jeg kona mi, datteren min og et barnebarn på ni år om å legge hendene på pannen min og nedbe Herrens velsignelse over meg. Barnebarnet kom straks bot til sengen å la sin gutteneven på pannen min. De andre la sin hånd på hver side av hans. Så startet gutten med å sitere Den Aronittiske velsignelsen helt utenat. Under denne hellige handling snudde sykdommen seg. Jeg fikk fred og sovnet. Fra dette øyeblikk startet helbredelsesprosessen.
Jo visst har jeg vel syndet, men Guds nåde har befordret tilgivelse.
”Om vi synder har vi en talsmann i himmelen, Jesus Kristus – ”
Men aldri har det streifet meg at min gode Gud har sendt demoner for å plage meg. Aldri. Under hele sykdomsprosessen har jeg følt Guds eventyrlige nærhet.
En kveld jeg ikke fikk sove ba jeg ikke sykepleier om sovemedisin. Jeg lyttet og fikk høre en mild og kjærlig stemme si: ”Frykt ikke David. Legge deg til ro på puten, den er min hånd som vil gi deg fred. Tenk på at hele deg har lagt seg til ro i min hånd. Jeg er din Gud, og jeg beskytter deg”.
Jeg opplevde verken demoner eller annen djevelskap den tiden jeg lå på sykehuset. Derimot opplevde jeg å bli behandlet med respekt og stor faglig dyktighet.
Thurman Scrivner har forstått at hvis han bruker slike påstander vil han treffe enkelte menneskers sårbarhet og gjøre dem så hjelpeløse at de omvender seg. Dette har vært en gammel vekkelsesteknikk. Selv John Wesley benyttet denne. Først malte han synden, og syndens følger for deres øyne, så de følte seg helt fortapt. Så kastet han ut reddningsbøyen, som folk grep med begjærlighet, og han halte dem inn på frelsens trygge grunn. Men jeg tror aldri han ville si noe slikt som at Gud sender demoner for å plage oss, dersom vi synder.
Blant alle mine pasienter var det bare det depressive menneske som plaget seg med sine store synder, og endog synden mot den Hellige Ånd. Når de ble hjulpet ut av den mørke tunellen og lyset kom inn i tanker og sinn igjen da forsvant slike vrangforestillinger.
Man manipulerer ikke med sårede mennesker sinn. Det er synd!