onsdag, oktober 12, 2005

ER DET KRISTELIG Å SKILLES

Overskriften er valgt for oppmerksomhetens skyld.
Skillsmisse er blitt mer og mer vanlig, også blant kristne, endog blant kristne ledere. Nei da, skillsmisse er ikke spesielt kristelig. Tvert om, det er mindre vanlig blant kristne enn blant andre borgere her i landet, når vi ser bort fra muslimene.

Man kan, hvis man gidder, spørre hva årsaken til denne oppløsningstendens skyldes, men det er i grunnen så åpenbart at det ikke burde være nødvendig.

Jeg har arbeidet med ekteskaps- og familiebehandling siden 1965. Før 1968 var det kun ett av ekteparene jeg behandlet som endte med skillsmisse. Etter 1968 ble det en akselererende tendens.

Kan årstallet 1968 ha noe med skillsmisser å gjøre?
Ikke så rent lite. Dette året, et av de viktigste i forrige århundre, satte fart i to revolusjoner. Det ene var studentopprøret. Proletarenes sønner og døtre ble det dominerende flertall ved universiteter og høyskoler. Indignert over undertrykkelsen av arbeiderklassen gikk de på barrikadene. Sterkt påvirket av Mao og Lenin så de ildrødt på kapitalkreftenes herjinger i verden. De sloss for frigjøring fra undertrykkende autoriteter, og fikk med seg forsømte og frustrerte barn fra borgerskapet.

Denne frihetstrangen ble påfallende sterkt hos kvinnelige studenter. De startet sitt eget opprør i studentopprøret.
Studentenes hatsobjekt var kapitalismen. Kvinnenes hatsobjekt var mannen, kapitalismens fotsoldat.
Det store samlede opprøret gikk i oppløsning innenfra. Sekstiåtterne sviktet sine idealer til fordel for egen karriere og økonomisk vinning.

Kvinneopprøret fortsatte med knyttneven i kvinnesymbolet som samlende fanemerke. Hennes tid var kommet. Hun hadde fått kunnskaper, og nå skulle hun bevise at hun kunne stå på egne bein, uavhengig av mannen og mannens økonomi. Selvstendighet ble hennes ideale.

Mann og kvinne – som under den industrielle revolusjonen – hadde dannet en ekteskapssymbiose. Mannen, som ble tvunget inn i industrien, solgte sin arbeidskraft for klingende mynt. Kvinnen ble tvunget til å bli værende i hjemmet og bruke sin tid og kraft, og den økonomien hun klarte å lirke ut av mannens lønningspose, til å stelle hjem, passe barn og gi sin utslitte mann den omsorg han tryglet henne om.

I tre hundre år bar mannen industrien på sine skuldre, og i tre hundre år bar kvinnen familien på sine. Mannen har kjempet for å frigjøre seg fra slaveriet på arbeidsplassen, og sin avhengighet av kapitalmaktens ”ti på topp”. Kvinnen har kjempet seg løs fra slaveriet i hjemmet og fra sin underdanighet til mannsmakten.

Er det noen som stiller seg undrende til dagens statistiske nyhet? 50 % av inngåtte ekteskap går i oppløsning?

Når kvinnen ikke lenger orker å elske (med) mannen, og når den frustrerte mannen ikke lenger gidder å elske (med) kvinnen, er det da noe rart at deres følelser rettes mot eget kjønn, og at man kjemper for å kalle det legning?

Er det noen som tror at samboerskap er en bedre ordning enn
ekteskap? Jo, det er faktisk litt bedre for dem som ønsker å ha bakdøren åpen for skillsmisse straks man møter et problem?

Fariseerne ville lure Jesus i ei felle ved å spørre ham om det er rett at mannen kan få skille seg fra sin hustru. De får svar. Det er menneskets harde hjerter som tvinger fram slike ordninger. Men Skaperens hensikt (idé) var ( er) at de som var skapt til å danne par skulle (skal) holde sammen som par.

Når noen sier at over- og underordning er en skaperordning og så henviser til dyreriket – for eksempel ulvenes hierarki eller hønsegårdens hakkeordning, så huske at det dreier seg om dyriske ordninger. Apropos, blant ulvene er ei tispe flokkens leder, og i hønsegården snakker vi om ”harem”. Aggresjon er kraften som holder systemet levende.

Det finnes i dyreriket et annet eksempel. De vakre, hvite svanene som seiler fredlig omkring på elver og innsjøer foretrekker det livslange parforhold.

I kristendommen står fenomenet mennesket over fenomenene kvinne og mann. Det menneske, kvinne som mann, som kan stå alene, trenger ingen krykke. Den som ikke trenger noen krykke kan stå sammen med hvem som helst.

Gud synes å vise smidighet i spørsmålet om skillsmisse. Bedre enn et langt liv i evig konflikt og fornedrelse er mannens og kvinnens rett til å løse hverandre fra de forpliktende løfter om evig troskap.

Ja visst er det kristelig å skilles, fortvilet kristelig.

Barnas situasjon krever en lengre artikkel.