lørdag, april 29, 2006

Tanker fra atelieret

AVVIST!

Jeg visste det jo. Ja, jeg ønsket det. Bokprosjektet ”Likevel” ble refusert. Men det kom ingen smerte, og ingen tristhet og heller ingen protester. Det var det, og så går livet videre.

I år er det 25 år siden jeg debuterte som forfatter. I 1981 kom boken ”Ekteskapet, duett eller duell?” - som ble utsolgt fra forlaget i løpet av noen få uker. ”Vi kunne solgt ubegrenset av denne, nå før jul.” - sa butikksjefen i Nordli Bokandel.

Til sammen er det blitt flere enn ti bøker, og en rekke bidrag til antologier. Noen er også utgitt i Sverige og Danmark. Og en tid ble det arbeidet for å få ”Ta tid til kjærlighet” oversatt til kinesisk.

Og nå, refusert.
Ja, og nå som jeg endelig hadde somlet meg til å melde meg inn i NFF. Så sent som i går fikk jeg mail fra forfatterforeningen med tilbud om økonomisk støtte og veiledning - hvis jeg ville skrive bøker for dem som har problemer med å lese for tung og krevende litteratur.

Det var bokprosjektet som ble refusert, og ikke jeg.

Det må vel føles bittert etter mer enn to års skrivearbeid?

Overhode ikke. Ingen ting av alt jeg har arbeidet med har gitt meg større personlig utbytte enn å skrive dette manuskriptet. Under denne prosessen har jeg virkelig kjempet med meg selv, og vunnet.

Jeg føler at ”du bør”- byrden er ramle av meg og at jeg har det
godt med meg selv, min kone og mine omgivelser. Det føles som om Faderen selv smiler til meg og visker: ”Der ser du!”

Jeg bør ikke skrive mer. Jeg bør ikke male mer. Jeg bør ingen ting mer. Og nå føler jeg en herlig lyst til både å skrive og male og alt mulig.

Jeg føler meg overhode ikke refusert , men rehabilitert.

Like før solen sank bak støyskjermen i vest opplyste den et maleri jeg har på staffeliet, og på en måte som fikk meg til måpende å si: ”Ja, selvfølgelig, det er presis der bildetxa skal opplyses!”, og det er nettopp det jeg skal gjøre nå. Takk, min hjelper – du herlige broder Sol.”

Og god helg til mine lesere!

mandag, april 24, 2006

"Min tause" blog

Min ”tause” blogg

Det siste året har jeg ikke skrevet artikler til bloggen. Ikke har jeg malt bilder heller. Jeg skylder på alderen. Det er ikke det at jeg føler meg utbrent, eller mindre kreativ, men at behovet for å konsentrere meg om en ting om gangen er blitt ganske stor med årene.

Det siste året har jeg konsentrert meg om å skrive et bokmanus. Ikke først og fremst for å publisere enda en bok, men for å arbeide meg gjennom det som for meg ble en livsviktig utfordring.

Etter en tøff tid med sykdom – fikk problemer med lunger og hjerte – ble jeg av min sønn konfrontert med spørsmålet om jeg hadde ønske om å skape virkelig kunst.

Jeg forsto at han ikke spurte om jeg ønsket å male vakre bilder, og for den saks skyld - ikke heslige bilder heller, men virkelig kunst. Han hadde laget en differensiering av fenomenet kunst. Den vanlige, som blir benyttet om ethvert maleri, og den om virkelig kunst, som den ærlige, sannferdige og viktige skaperakten.

Han følte vel at tiden led, og at min drøm om å skape billedkunst var truet av sykdom, men også at mine største hindringer, var forankringen til teologien ( jeg er ordinert prest), psykiatrien (jeg har lang praksis som terapeut i familiepsykiatri) og filosofien jeg har beskrevet i boken ”Det myndiggjorte menneske” – (jeg har praktisert den i leder- og personalutvikling gjennom tjue år).

Man kan saktens spørre om en mann som har passert sytti år kan frigjøres fra så sentrale, og eksistensielle fenomener, som disse, og om han som en gammel mann bør ta mål av seg til å skape virkelig kunst?

Jeg skrev omlag 5-600 manussider, men skar bort mer enn halvparten. Det som ble tilbake har forleggeren fått for å vurdere om noe så personlig kan ha almen interesse. Under ventingen på avgjørelsen har jeg ofte følt behov for å trekke manus tilbake. Det er ikke for sent. Forleggeren må ha overbevisende argumenter før jeg bestemmer meg for et ”let it go” – som forøvrig var bokmanuskriptets arbeidstittel.

Det bloggespørsmålet jeg må finne et svar på er om jeg kan ta opp igjen bloggeaktiviteten nå som jeg har startet opp igjen malerarbeidet i atelieret. I så fall bør jeg finne en annen overskrift en ”Tanker ved ukeslutt”?

Jeg vet ikke om mine bloggevenner har interesse av å lese mine mere eller mindre dypsindige refleksjoner rundt den kunstneriske aktiviteten. I så fall vil jeg etter hvert prøve å dele slike tanker med dere. Kanskje må jeg omskrive tittelen og kalle den Tanker fra et atelier, eller Refleksoner fra et billedverksted?

Ta imot denne artikkelen som et signal på at det fortsatt står bra til med old Davy.