Tanken slo meg her forleden da jeg tenkte på det skapte. Ja, nettopp det skapte. Jeg er kunstner og har alltid trodd at alt som er til er skapt, og av en større kunstner enn meg. Gud er den store, intelligente skaperkraften. Men fordi jeg i skapelsesberetningen har lest at han skapte menneske i sitt bilde har jeg tenkt at det må være en viss billedlikhet. Hvis vi er skapt i Guds bilde må også Gud ligne oss.
Men menneskene er ikke like. Her er kvinner og menn, her er ulike hudfarger og kroppsformer, her er gamle og unge. Er det om den fysiske likheten bibelen forteller?
Det blir for problematisk å tro. Likevel er det slik at det bilde folk flest har av Gud er at han er mann, er gammel og har langt hvitt skjegg.
Her om dagen slo det meg at Gud må være som et barn. Når jeg er vitne til barns fantastiske lek, deres ufattelige fantasirikdom og skaperglede, tenker jeg: Ja, sånn må Gud være! Sånn må han ha hatt det den dagen han drysset glitrende diamanter ut over det blå firmament vi kaller himmelhvelvingen, og som vi, i vår lek, prøver å etterligner når vi lager julekrybbe.
Apropos barn og Guds himmel. Jeg har lest det Jesus sa da hans veldig voksne disipler ville hindre mødrene å komme til ham med sine små barn, så han kunne velsigne dem: La de små barn komme til meg. Dere må ikke hindre dem, for himmelriket er deres, - nemlig! Guds rike er altså et barnas rike, og et rike for barn.
Jeg føler jeg nå kan spørre: Er Guds skapende fantasi det samme som hans hellighet? Kan det samme sies om barnas? Er barnas skaperlyst og skaperevne, deres hellighet, og et gjenskinn av Guds?
Når vi betrakter det vi kaller det skapte, tenker jeg at alt dette må ha skjedd med barnslig glede og i en ellevill barnslig begeistringsrus.
Voksne, viss virkelighet er bøker og fjernsyn, sier litt oppgitt; Tror du virkelig at Gud har skapt det store universet?
Ja, selvfølgelig tror jeg det. Og dessuten føler jeg en barnslig glede av å forestille meg Gud som skaperen av alt i det ørlille mikrouniverset også.
Men hva med Darwin?
Har du problemer med Darwin? Ikke jeg! Denne herlige briten måtte selv vært i besittelse av en barnslig eventyrlyst, en lekende nysgjerrighet og en berusende forskerglede. Noe som fikk store følger for den moderne biologiens utvikling.
At noen ”rampete” barn vil sette briten på en pidestall og gjøre han større en Gud, er ikke mer enn man kan vente. Snille barn har alltid bygd sannslått. Rampete barn har alltid sparke dem i stykker. Snille barn leser ”Origin of Species”, rampete barn river den i filler uten å ha lest den.
Når jeg tenker på Gud og på Darwin, så tenker jeg på Gud som skaperen og Darwin som en god gammeldags ”nysgjerrigper” som stikker nesen sin opp i det Gud har skapt. Uten sånne nysgjerrige barn hadde verden aldri hatt en menneskeskapt utvikling. Den er litt guddommelig, ikke sant? Men ikke helt fullkommen.
Men Gud som - Theos Ludens - en lekende gud - fant det så spennende og interessant å legge utviklingsmekanismer inn i alt han skapte. Han må ha hatt stor glede av å leke ”titten på hjørne” med Darwin og hans likemenn.
Hjemme i atelieret har hatt glede av å studere skapende barn på nært hold. Med kunstmalerens utstyr tar de fatt på sitt skapende arbeid i en intens konsentrasjon. De minste bryr seg ikke en gang om at det er mange farger å velge mellom. De velger den de liker der og da, dypper penselen og stryker den ut over lerretet. Om og om igjen. Den samme fargen, ofte på det samme stedet. De maler monokromt! Og noen ganger med et innbitt uttrykk i ansiktet, og med kraftig grep om penselen. Det er som om det å skape er noe fryktelig alvorlig. Når de er ferdig, og tar et steg tilbake for å granske sitt skaperverk, så begynner de å danse og klappe i hendene.
Ingen skal innbille meg at de ikke har skapt noe fantastisk, og sett og opplevd noe storartet. I slike øyeblikk er det jeg aner barnets korona, det hellige gjenskinn fra Guds lys.
Bønn:
Hellige Gud.
Du har vist meg din storhet. Jeg har sett barnet i krybben.
Hellige Gud. Gi meg barnets tillit og tro, og mot til å leke frimodig - som mine barns barn gjør det - for ditt åsyn.
Amen.
