fredag, januar 02, 2009

Alf Prøysen har lovet oss en dag i morgen

Ok! Men hva med dagen i dag – kan den bli min?
Ja, den er faktisk min fra første sekund til siste. Det store spørsmål er hva jeg vil bruke den til, eller hva jeg vil gjøre med den.

I dag skriver jeg: 02.januar 2009. Tiden er et nøytralt fenomen. Tid er matematikk, et regnestykke som har med jordas og solas bevegelser å gjøre. Tiden ligger utenfor meg, men jeg tvinges til å forholde meg til den.

Jeg kan dele den ytre virkelighet inn i to hovedområder som påvirkes av tiden:

Jobben - som hjelper meg å knytte meg til meg selv, andre mennesker og selve meningen med livet, gjennom arbeid,

Hjemmet – som hjelper meg til å utvikle evnen til nærhet, ømhet og omsorg og alt som bygger opp og restaurerer det jeg bruker av meg selv til arbeid.

Disse to ytre realiteter korresponderer med to fenomener i min indre virkelighet. Nemlig det jeg tilegner meg for å mestre arbeidsoppgavene mine, og det jeg utvikler for å gjenvinne krefter og bygge opp trygge relasjoner.

Da jeg fyrte opp i vedovnen kl. 06,30 i dag tenkte jeg: ”Dette året skal være et takknemlighetens år. Jeg vil øve meg opp til å være takknemlig! Hvordan kan jeg ellers oppdage Guds omsorg?"

Dessuten vil en takknemlig innstilling være et beredskap mot skuffelser og irritasjoner.

Det føles godt å ha artikulert dette. Det vil hjelpe meg å forplikte meg på mitt forsett.

Til alle min blogg-lesere vil jeg ønske et riktig godt nytt år
Med takknemlighet som holdning vil året 2009 bli et deilig år for oss alle.

1 kommentar:

Tro Håb og Kærlighed sa...

Kære David! Det lyder godt og rigtigt at have taknemmelighed som overskrift. Faktisk var det noget af det vores dronning opfordrede til i sin nytårstale.
Guds fred og alt godt i det nye år
Charlotte