tirsdag, mars 08, 2011

HANNA OG PETER

Gjevere enn oldemor og oldefar er tantene i Oslo. Hanna, vårt første oldebarn fylte fire år forleden og har kommet på besøk noen dager. Det har vært veldig hyggelig. Jeg sto i døråpningen og ventet. Den herlige jenta kom alene i oppgangen. Plutselig ser hun meg, og jeg ser at hun bremser opp et øyeblikk. Jeg tenker at hun kanskje vil snu og gå tilbake til bestemoren, men nei, Hanna fortsetter å gå mot den store, skremmende personen som fyller neste hele inngange. Hun trosser sin usikkerhet og tar sjansen på å møte oldefar helt alene. Jeg strekker ut hånda og bukker dypt og sier: ”Velkommen til oldemor og oldefars hus!”. Hun strekker fram sin venstre hånd, og den er god nok for meg. Nå tar det ikke lang tid før hun tar av seg ytterjakka, som jeg henger opp på barneknaggen, og ulljakka, og etter hvert støvlettene som hun stiller ryddig og pent opp ved siden av minne. Jeg spør om hun vil bli med meg rundt i huset, og det vi hun. Nå går vi hånd i hånd gjennom hallen, den store peisestuen og inn i spisestuen, hvor det er så høyt til taket, og så svinger vi inn i det store kjøkkenet. Jeg spør om hun kjenner seg igjen. Hun nikker og smiler og farer ut i hallen igjen for å smile til bestemor og oldemor. Hanna hadde funnet seg til rette. Alt var som før, bare så utrolig mye snø rett utenfor de store vinduene.
”Hvor gammel er Peter”, spør jeg. ”Han er null”, svarer Hanna. Han blir nemlig ikke ett år før bursdagen sin. Han selv var tre helt til dagen hun fylte fire. Beste å holde orden på slikt.
Men Peter er en aktiv kar som kommer seg rundt i huset uten problemer. Skuffer og skap inspiseres om og om igjen, og trappa opp til andre etasje kravler han opp så fort som svint. Ned kommer han også, uten hjelp. Han kan stå stødig midt på gulvet, men tørr ikke slippe seg løs riktig ennå. Det kjekkeste med Peter er at han er i godt humør hele dagen. Han smiler og ler og har det veldig kjekt. Hvordan det går den dagen Peter dukker opp i barnehagen er ikke så godt å forutsi, for Hanna er en meget sentral person i det miljøet. Det er vel lett å tenke seg at Hannas søskenkjærlighet vil garantere Peters trygghet.
Bestefar spiller golf, og mye tyder på at Peter går samme vei, i alle fall når det blir snakk om klær. Denne lua er allerede blitt for lite, men mor har kjøpt en ny. Om han ikke blir golfer så blir han nok fisker, for båten og sjøen ligger ikke langt unna. Om han vil ha med oldefar i båten oppstår straks problemene. Den enkleste måten å få meg om bord på er ved hjelp av lift. Men kommer jeg først om bord skal det ikke gå lenge før vi har fisk på kroken.


Ja, dette er altså Peter, kledd for en tur på golfbanen, eller for en fisketur.

1 kommentar:

Tro Håb og Kærlighed sa...

Så fin en lille fyr med kasket på sned! Ja, spændende, hvad de skal berige verden med - ud over det, at være til!