mandag, desember 12, 2011

Det gode mennesket

Det er noen mennesker som er helt annerledes! Noen er rett og slett onde, og om disse skrives det spalte opp og spalte ned. Noen er rett og slett gode, men om disse skrives det sjelden en spalte. Stoff om de gode er ikke pirrende lesning. På første siden i middagsavisene kommer de aldri. Slikt stoff øker ikke salgstallene.
Men de gode mennesker finnes. Og lykkelige er vi som kjenner en av dem. Min bror Erik var et slikt menneske. Han lærte psykisk utviklingshemmede å spile i orkester til andres glede. Jeg fikk et skikkelig sjokk da jeg fikk høre at han var død. Jeg savner ham fortsatt. Det gjør vondt å besøke graven hans og tenke at her, under jorden, ligger han død og urørlig i en kiste. Denne vitale og kjærlige mannen, dette gode menneske, er her ikke mer.
Reidun og jeg satt og snakket om gode mennesker ved formiddagskaffen i dag. Vi snakket selvsagt om Erik, men kanskje mer om Reiduns bror, Tore. Han er nemlig laget av godhet fra innerst til ytterst. Og han har alltid vært sånn.
Det var to leker han satte stor pris på som barn, en liten trillebør og en snøplog. Han lekte ikke med disse som andre barn, han brukte dem på ordentlig. Hadde det falt nysnø om natten var han tidlig påkledd og rustet for en tørn med snøplogen. Han oppsøkte de husene i gata hvor han visste det bodde gamle damer som skulle tidlig i butikken. Plogen satte han ned ved trappa og trakk den helt opp til veien så de gamle damene slappe å vasse i høy snø.
Alt dette gikk stille for seg. Han var det gode vesen som bare var der når man trengte ham, usynlig og effektiv alt som barn. Og trillebøra brukte han til å kjøre ved i. Det hendte nemlig at lastebilene tippet veden i innkjørselen så den lå langt ute i veien. Straks var Tore der med trillebøra. Han hadde en medfødt evne til å forstå hvordan man skulle angripe slike problemer, og han ga seg ikke før det var orden i haugen.
Han og storesøster var under oppveksten særdeles gode venner. De beskyttet og hjalp hverandre. Han var spesielt flink til å holde hemmelig det storesøster ba han holde tett om. Han formlig elsket slike hemmeligheter. Han var som skapt for taushetsplikt.
Gjennom bekjente fikk han arbeid som lærling ved et kontormaskinfirma. Det tok ikke lang tid før Tore hadde satt seg inn i kontormaskinenes funksjoner og hemmeligheter og var i stand til å søke feil og reparere dem. Han var ikke stor karen da han reiste til Tyskland med rutebåt for å studere hvordan maskinene i Facit fabrikkene ble produsert. Han bodde hos en av sjefene og klarte seg utmerket selv om han ikke kunne et ord tysk. Han kunne kun godhetens språk, og det blir forstått av alle.
Han ble etter hvert leder av kontormaskinfilialer, men hans godhet ble grovt utnyttet av eierne. Ikke før han, på grunn av konkurser, startet for seg selv gikk det så mye bedre. I begynnelsen var det noen som forsøkte å radere ham ut av markedet, men da tok folk i markedet selv affære, og markedsførte ham med heftige annonser. ”Hvis noe går galt, slå i bor’e, eller ring til Tore!”
Tore forsto smilets betydning lenge før Janne Carlzon i SAS. Tore var i alle sammenhenger et eneste stort smil. Han kom med et smil, jobbet med et smil og gikk med et smil.
Da vi fikk problemer med snømåking, kom Tore med sin ”plog”, en moderne snøfreser. Og før vi har spist vår frokost er både veien inn og hele parkeringsplassen ryddet for snø. Flere har forstått å utfordre han på dette, og nå har han så mye snøfresing at han knapt får tid til å kjøre freseren hos seg selv.
Vi føler at dette kan bli i meste laget og foreslår betaling, men nei, slike bagateller tar han ikke betalt for. Det ødelegger lissom gleden hans.
Jeg har bestemt meg for å studere ”det gode mennesket”, og det går greit, for Tore bor rett nedi gata her. Han er født god og har fortsatt å være det gjennom hele livet.

Ingen kommentarer: