mandag, juni 11, 2007

DET BURDE VÆRT 50

Det burde vært 50, men økonomien tillater ikke mer enn 20.
Jeg snakker om det vedhenget hun burde fått, og det hun får på vår gullbryllupsdag, og som jeg gleder meg til å feste rundt den vakre halsen hennes. Det skal skje på en herlig fiskerestaurant et sted på Azorene, mens resiefølge slår seg løs et annet sted på øya.

Vi har faktisk vært lykkelige i hverandres selskap i 50 eventyrlig år. To ting har vært viktig for oss. At avstanden mellom oss skulle fylles med kjærlighetens gjerninger. At kjærligheten ikke vil ha noe, som den ikke får frivillig. Vi fikk tre barn, som har gitt oss tre utrolig skjønne svigerbarn, som har gitt oss elleve barnebarn, et svigerbarnebarn og ett oldebarn.

På bakgrunn av alle denne rikdom kan man forstå hvorfor vår yrkesaktive hverdag ble et arbeid med å løse menneskelige spenninger, kriser og konflikter. Min trygghet og mitt mot skylles diamanten i mitt liv.

1 kommentar:

Tro Håb og Kærlighed sa...

Kære David!
Jeg holdt andagt i vores gospelkor til aften og læste op af din fine blog om kærlighed gerninger og afstand. Det er jo sådan Gud elsker os - lidenskabeligt og respektfuldt. Så vi kan være og forblive dem vi er - samtidig med at vi vokser i Kærlighed.
Hvor er I velsignede - at være hinandens!
Guds fred og alt godt til både Reidun og dig.