torsdag, mars 18, 2010

BIFF ELLER PIZZA?

Nå får vi besøk av gutta fra Ekromskogen, Lillehammer igjen. Jeg har lovet Kyrre en skikkelig biff, men Magnus vil helst ha pizza. Det siste er jeg verken noen mester i å lage eller spise, så det blir vel til at vi kjøper en Pitzza Garndiosa. Det er favoritten.
Derimot har jeg glede av å lage i stand et biffmåltid. Men det er ikke allti lett å få tak i kjøtt som er skikkelig mørnet.
En sommer vi var gjester på ei hytte ved Fevik sa jeg at jeg ville ta meg av matlagningen. Vertene hadde truet at det bare kom til å bli boksemat. Vi gikk innom en kjøtthandler i Arendal, og da jeg spurte en eldre herre bak disken om ha kunne skaffe meg mørnet biffkjøtt, svare han: ”Er det du som skal tilberede den?” Da jeg svarte ja, sa han : ”Da får du komme tilbake i morgen!” Og neste dag sto jeg på nytt ved disken og vinket til den eldre herren og sa: I går lovet du meg mørnet biffkjøtt hvis jeg kom tilbake i dag!” ”Å, var det deg det? Bare vent litt!.” Så gikk han ned i kjelleren og kom straks tilbake med en kjøttstykke som han klasket ned på disken, så spørrende på meg og sa: ”Er dette godet nok for deg?” Jeg så på ham og spurte om det var sant at han ville selge meg dette stykke. ”Ja, selvfølgelig!” ”Da må du være så snill å skjære ut fire skikkelige stekestykker, og noen fine biter av det som måtte bli igjen”. Det gjorde han med et smil om munnen, pakket det inn og sa: ”God middag. Betal i kassa!” Den biffmiddagen kan ingen av oss glemme. Verten spanderte et par flasker vin til måltidet, enskjønt det var en hel alminnelig ukekveld.
Nå er jeg spent på om vi finner mørnet biff som er en debutant verdig. Jeg steker stykkene på sterk varme på begge sider, så skrur jeg ned varmen og lar dem ettersteke. Mens biffene hviler – for det må de – så lager jeg den sausen som passer aller, aller best til mørnet biff. Jeg legger en spiseskje mandelflarn i panna og bruner den litt, så heller jeg i litt vann og koker ut den deilige stekeskyen. Så hakker jeg en halv løk , tar opp i en spiseskje god sennep, og en med rømme og rører det ut. Litt salt og pepper kvernes i, og kanskje en skvett tabasko. Helt til slutt heller jeg i en passe mengde fløte. Så står den der og surrer en stund. Sausen pleier sjelden å bli for lys så det er sjelden jeg pynter på fargen med sukkerkulør. Når sausen er ferdig legges biffene i sausen og servers fra panna som blir satt midt på bordet.
Jeg har lovet Kyrre bakt potet også, og den oppskriften er veldig enkel. Ha grovt salt i en ildfast form. Vask de stor potetene og tørk dem godt. Skjær et kryss i hver potet og plasser dem i formen. Stekeovnen bør være på drøyt 200 grader, og potetene bør bakes i minst en time og et kvarter, kanskje lenger. Prøv med en pinne om de er møre. Nå kan du pakke dem inn i alumiumsfolie, for syns skyld. Skjær ut krysset i aluminiumen og gi poteten litt press med fingrene så den åpner seg. En klatt utresmør på hver potet gjør seg. Jeg skal bake en potet ekstra, for jeg tror at den vil også Magnus smake på.
Apropos Magnus! Han har bestilt atelieret i helgen. For at han skal slippe å dra med seg sin datamaskin har jeg lovet han å bruke min I MAC.
Om det blir glede i vertshuset? Ingen tvil. For Magnus har sagt at om han ikke tar med seg sin datamaskin så vil han ta med seg sitt smil.
God helg til alle mine bloggvenner!

1 kommentar:

Tro Håb og Kærlighed sa...

Tak i lige måde - og velbekomme! til både dig og dine:-)