VISST SKAL VÅREN KOMME

Overskriften er lånt fra Eivind Skeies musikal, som her gledet titusener over hele landet.
Men her sitter jeg og ser ut gjennom mitt store ateliervindu. Himmelen er blå,snøen ligger tjukk og doven på tak og terrasser. Brøytekantene til veien inn fra gata er høyere en noen gang. Da jeg kastet et blikk på gradestokken viste den at innetemperaturen var ca 20, og utetemperaturen ca 18. Men om et par timer er det også 18 plussgrader i solveggen.
Men solen lyser opp gavelveggen på huset vårt. Og snøen som ikke ligger i skyggen er blendende hvit.
Jeg vil påstå at våren er kommet. Han har hengt seg fast i takrenna, og det drypper av den lange, spisse nesa hans. Men han er treg i år med å få i gang de livgivende smelteprosessene.
På Jæren skule de plantet fioler i hagene nå, og på åkrene skulle kålplantene ha stått på rekke og rad. Men alle må smøre seg med tålmodighet, for visst skal våren komme. Med vedvarende mildvær kan snøen likevel være bort 17. Mai – vårdagen framfor alle.
Det finnes vel knapt en nordmann som ikke har hørt min venn Karsten Isachsen si: ”Hvis du kan gå på skaren St. Hans, blir det sein vår!”
Jeg har hatt store problemer med å få startet min kreative motor det siste halvåret. Nå håper jeg at våren, når den kommer, kan tine opp motoroljen så det blir litt liv her i ”garasjen”.

Atelieret er en lykke. Det har også mine barnebarn forstått. Det utfordrer ikke bare deres malertrang, nei – de kobler sine datamaskiner inn på bestefars Airpost extreem og seiler ut i verden. Andreas ba om ekstra ”overtid” da jeg kalt ham inn kl. 22.00. Den ble aldri innvilget. Den siste brukeren har vært Magnus (11 år). Han trives så godt her inne at han har tenkt å kjøpe huset. Planene om hvordan han vil innrede det er allerede klare. Her er en stor stålvask med varmt og kaldt vann, men Magnus vil ha toalett og dusj, og en liten kjøkkenkrok. Han ser for seg en liten salongkrok også, med lesestol og leselys. Så er det jo så enkelt å gå inn til bestemor å få seg litt middagsmat.

Man kan saktens spørre etter verdien av en slik artikkel. Det eneste man får ut av den er: ”Nå plystrer David på våren!” Ja, men jeg må si som en av mine daske favoritdikter: ”Forråret så saktelig kommer”.Kaj Munk - en boktittel.