torsdag, desember 22, 2011

HANNA ER SOLIST I “VOICE OF JOY”

Det er noen ganger en gammel manns hjerte er større en vanlig, det svulmer lissom. Ikke slik å forstå at jeg lider av en ny hjertesykdom, det er heller en gammel og god en, en som det ikke finnes behandling for – heldig vis.
Som bestefar ble jeg kjent med at det finnes et gospelkor der “vest” som er blant landets beste. “Voice of joy”, ja netteopp, det er et kor med stemmer som som gjør folk glade. Våre barnebarn på Karmøy, og spesielt Henriette og Kamilla, og hennes manne Ole Christian, har vært medlemmer av koret I mange år og sunget til glede for en stor skare mennesker. De har flere turner til USA, og har faktisk sunget I Senatet.
Ny av året er Hanna. Hun er vårt første oldebarn. Hun har under to julekonserter sunget solo og duett I koret, klokkerent og vakkert. Og I følge Karmøy avis ble hun konsertenes store gledelige overraskelse. Hun er bare fire år må vite! Og sangen hun sang var “Det lyser i stille grender”.
Da hennes bestefar, min sønn altså, ringte og fortalte om begivenheten, var han så beveget som en ordentlig bestefar børe være. Han ba meg klikke meg inn på “Karmoynytt.no”. Det gjorde jeg. Og der, blant alle de store og vakre jentene, sto vesle, skjønne Hanna med mikrofonen I hånda, og sang som om det var det naturligste I verden for henne. Og da svulmet oldefars hjerte. Han ble så beveget at han kom på grineren han også.
Da jeg fikk nyheten om at jeg skulle få oldebarn var jeg overbevist om at jeg skulle forlenge den herlige tiden jeg hadde hatt med mine elleve barnebarn, men slik ble det ikke. Det viste seg at først kom pappa, så bestefar, og så kom oldefar. Det var neimen ikke så lett for oldebarnet å plassere en oldefar, og særlig ikke en som så skjelden kommer på besøk. Det er mye lettere med bestefar som kommer innom med ferske “hådden” (hvetehorn) hver lørdag morgen.
Hanna har en bror, som heter Peter, som ennå ikke er to år. Han synger høyt, rent og vakkert. Han lærer seg fort melodiene, men ordene har han litt problemer med. Men han kan si oldfar på sin måte, og det blir “offa”, og det kan jeg selvsagt like. Men han er en bestefargutt. Jeg prøver selvsagt ikke å forstyrre den prioriteringen. Ikke vil jeg klare det heller.
Nå er det snart jul her I “Vertshuset”. Nå gleder vi gamle oss til innrykk fra Lillehammer. Fire herlige mennesker vil invadere “juleheimen” og fylle den med glede. Guttene vil også fylle den med musikk. Magnus med sin klarinett og Kyrre med klaveret. Og kommer ikke kakelina nå, så får vi en hvit jul I år.

Gledelig jul til alle bloggens lesere.

1 kommentar:

Jane Kvebæk sa...

Hei David!
Jeg gikk direkte til karmoynytt.no. Leste saken og så på bildene. Husket jo den lille lyse fra bursdagen til Reidun - nydelig! Ikke rart du er stolt og glad!
Hilsen Jane