For første gang i mitt lange liv har jeg sendt inn en søknad om å få tildelt et stipendium. Det var til NFF som er Norsk Forfatter og oversetter Forbund. Det ble en del korrespondanse rundt søknaden og jeg næret et lite håp om at jeg kanskje ville få det. Så kom det brev på lørdag hvor man beklaget at jeg dessverre ikke kom med blant de heldige. Det var over 600 søkere, og bare! Ca 200 som hadde fått innvilging.
Hvordan skulle jeg reagere? Jeg tenkte: Helt i orden. Nå er jeg helt fri og skylder ingen rapport om mitt arbeid. Dessuten blir jeg ikke det minste forandret. Jeg gjennomfører mitt prosjekt likevel, og innenfor det samme tidsrom. Verken kona mi eller jeg tok dette tungt. Vi hadde faktisk ikke regnet med disse pengene. Vi har alltid følt det tryggest å tjene våre penger selv. Hadde vi fått stipendiet ville det alltid ha spøkt i bakhodet: Hadde jeg fortjent stipendiet?
Manuskriptet er i prinsippet ferdig. Nå må jeg bare skrive det om diverse ganger for å luke ut ugresset, pusse på språket og gjøre det lett og leselig. Og etter som jeg ikke har rå til å betale en konsulent til dette, må jeg nok gjøre det selv. Men jeg må skjerpe meg. For, som min leser vet, skriver jeg en del feil, og manuskriptet bør nå være så renvasket som mulig før jeg presenterer det for et forlag.
I følge søknaden min skulle prosjektet være ferdig innen utgangen av mai måned 2012, og den datoen ligger rett borti gata her.
Ute har det vært fryktelig kalt noen dager. Her inne i arbeidsbua mi er det alltid godt og varmt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar