MYNDIGGJØRING

Jeg har fått spørsmål om det er noe nytt vedrørende tenkningen om ”Det myndiggjorte menneske”. Jeg har ikke publisert nytt stoff siden Konpetanseunionen as utga boken i nytt opplag. Da ville jeg ha med begrepet ”ansvar” som uuttalt har ligget mellom fenomenene Myndighet og Omsorg. Nå skrev jeg en tilføyelse for å få det til å fungere bedre på papiret også. Nå kan man saktens spørre om hvilke av de tre fenomenene som er det viktigste. Mitt svar blir da at de kan ikke sees uavhengig av hverandre. Det er sammen de har sin kvalitet. Ansvarsfenomenet vil trekke myndighetskriteriene inn i omsorgskriteriene og omvendt. Myndighet uten Omsorg skaper en skjevhet som har preget oss mennesker opp gjennom alle tider. Først når fenomenet Ansvar har begge disse ressursområdene til disposisjon kan vi vente reelle forandringer til beste for hvermann. Jeg dannet ingen skole. Jeg skrev en bok, og jeg gjennomførte flere konsulent oppgaver for norske bedrifter. Den bedriften som har vært mest trofast mot denne grunnfilosofien er Toyota i Norge. Selv når sentrale ledere byttes ut holder bedriften fast på myndiggjøringsprinsippet. Selv om bedrifter ikke har tatt i bruk alle elementene i filosofien så benytter de seg av hovedelementene. Det ser for meg ut som om begrepene Myndiggjøring og Omsorgsgjøring er gått inn i manges vokabular. Jeg finner ordene igjen i brosjyrer og dokumenter som om det var helt vanlige ord som enhver kan bruke som man vil, og det er de jo også. Jeg har ikke patent verken på begrepene eller tenkningen. Når jeg ser alt dette, og hører begrepene brukt i f. eks debatter på TV, føler jeg en viss glede over at jeg brukte så mye tid på denne tenkningen i på syttitallet. Jeg ser at selv i offentlige sammenhenger skrivers det brosjyrer og holdes seminarer om myndiggjøring. Jeg har spurt dem om hvorfor de ikke refererer til undertegnede, Da bare kniser de og sier at de ikke har funnet det nødvendig. Jeg har i grunn intet tungt prestisjebehov i denne sammenheng. Jeg vet at når man har gjort dette til sin tenkning har jeg i grunn oppnådd det viktigste. Når jeg ba om plass til fenomenet ansvar i den siste utgaven ev boken, så var det for å trekke fram den sentrale betydning ansvar har, både for myndiggjøring og omsorgsgjøring. Jeg har tidligere skrevet at Myndighet uten en setting av ansvar er demagogi, man vil kunne dominere. Og Omsorg uten ansvar er promiskuitet, man kan forgripe seg. En ansvarliggjort omsorg vil hele tiden ha behov for å integrere alle myndighteskriteriene i sine omsorgsoppgaver. Og slik er det også med myndighetskriteriene, de bør ha omsorgskriteriene integrert i seg. Historien om Bartimeus møte med Jesus beskriver dette på en utmerket måte. Den blinde tiggeren får høre Jesus si: Hva vil du jeg skal gjøre for deg. Tiggeren sier: At jeg må få mitt syn igjen! Da jeg oppsøkte øyelegen fikk jeg det samme spørsmål, og jeg svarte: Kan du hjelpe meg med å få et bedre syn? Jeg skal ikke si at legen av kjærlighet og omsorg for meg startet alle slags undersøkelser for å finne ut hva som var galt med øynene mine, og hva han kunne gjøre for å hjelpe meg. Nei, det var hans jobb. Det var dette han var betalt for å gjøre. Jeg satte min lit til hans kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og initiativ, men merket snart at han hadde en menneskeligomsorg for meg også. Han var et menneske med begrensninger, men jeg er blitt godt hjulpet. Jesus hadde ingen myndighetsbegrensninger. Hans stor kjærlighet tok alle myndighetskriterier i bruk og Bartimeus fikk synet tilbake, men mer enn det. Han fikk ansvaret for resten av sitt liv tilbake, for hva han skulle spise og drikke, og sove om natten. Bartimeus er, slik jeg ser det, det første myndiggjorte menneske jeg kjenner. Han ble ikke en som fulgte etter Jesus for å få mat og drikke. Han ble et selvstendig menneske som tok ansvar for sin ferd gjennom livet. Han kunne jo se. Han kunne sikker både gå på sine bein og jobbe med sine hender. Nødhjelpsaksjoner fungerer dårlig fordi de ikke er myndiggjørende. Omsorgsaksjonene gjør mottakerne til ubehjelpelige tiggere. Menneskeverdet ligger i ansvarliggjøring. Jeg tenker på nødhjelpsaksjonen som nådde fram til en fattig krål i Afrika. De hadde med seg alt den fattige familien trengte. Faren møtte dem ute, bukket og gikk tilbake til krålen og hentet fram et egg. Den kloke nødhjelperen tok selvsagt imot dette med tårer i øynene. Først da kunne den fattige faren ta imot den rike mannens hjelp. Her ser vi likeverd i holdning. Heller dø av sult enn å få drept sitt menneskeverd.