tirsdag, april 17, 2007

"LIKEVEL" - et mirakelord

Jeg skriver dette i fastetiden. Men søndagens prekentekst handler om mat, masse mat, overflod av mat. Men det hele begynner med noe ubetydelig.

Jesus hadde tatt med seg disiplene over til den andre siden av Galileasjøen, men en stor folkemengde fulgte etter dem, for de hadde sett ham helbrede syke, og håpet nok å få se flere mirakler. Jesus og disiplene gikk opp i fjellet og satte seg. Påsken nærmet seg.

Da Jesus så folkemengden som kom til ham, sier han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød så alle disse kan få noe å spise? Filip svarer: ”Brød for to hundre denarer er ikke nok til at hver av dem får et lite stykke.”

Den store menneskeflokken hadde ikke kommet for å bli servert mat. De ville se mirakler. Menneskene har alltid følt dragning mot det uforståelige. Så sterk kan denne dragningen være at de glemmer å spise. Man sulter gjerne litt for et mirakel.

Bibelen forteller om fem tusen menn. I tillegg kommer kvinner og barn. Alle vil oppleve mirakler. Men i stedet for å få dekket dette behovet vil Jesus gi dem et ordinært måltid mat. Det er bare det at verken Jesus eller disiplene har mat, ikke en smule.

Det er her Jesus første disippel, Andreas, dukker fram i rampelyset. Også han vil hjelpe til, men er like hjelpeløs som sine brødre. Den eneste muligheten han ser ligger i matpakka til et barn, som består av fem brød og to småfisker. Intuitivt forstår Andreas at det i alle fall noe, men altså så alt for lite. Likevel bringer han både barnet og maten til Jesus. Og mer skulle det altså ikke til.

Andreas hadde helt opplagt fått en føling av storheten hos sin rabbi. Nå får han en kraftig innføring i hvilke muligheter det ligger i hans et likevel. Det utfordrer allmakten, hos Jesus, som ber en takkebønnen over fem brød og to småfisk.

Kjærligheten og omsorgen er den ene aksen i hendelsen. Den andre er takkebønnen som rettes mot Gud. I krysningen mellom omsorg og takk vil det alltid skje et mirakel, sette med våre øyne.

At over fem tusen ble mettet av fem brød og to småfisk er likevel ikke det største mirakelet i denne historien. For hos Gud, som har skapt fisk i havet og korn på marken, er det ingen ting som er umulig,

Når menneskene - som her Andreas - står i dette krysningspunktet med all sin indre tvil og fortvilelse – og satser på et likevel – og bringe det de har til Jesus, Guds Sønn, om det så ikke er mer enn noen skarve brødsmuler og et par fiskepinner, vil det alltid være duket for et mirakel.

1 kommentar:

Anonym sa...

Du hadde ingen kommentarer foreløpig. Her er min. God gammel Kvebæktekst. Tekstene lever med oss som maten som vokser i hendene. Vi har ingen kirkelige ritualer med fisken som måltid. Men den er likevel med i nattverden på symbolplanet. ICHTYS. De greske bokstaver i ordet for fisk som i den tidlige kirke ble betegnelsen på Jesus Kristus selv. Jesus Kristus Guds Sønn Frelseren. Med andre ord, når vi får motta Herrens legeme og blod, så er det da fisken med stor F som vi spiser.