onsdag, mai 09, 2007

"QUO VADIS"

Vi har startet ”gutteklubben Quo Vaids!” Navnet er naivt oppfinnsomt – ikke sant?

Vi lurte lenge på om vi heller skulle kalle oss ”Vedemecum” – (det navnet har vi spart til ”jenteklubben”). Egentlig burde vi kalt oss ”Volvo” for noen av oss føler vi ruller avsted som damplokomotiv. Vårt foreløpige mål og faste beslutning er at vi hver onsdag, et sted mellom 09,30 og 10.00 - skal ut å gå.

Quo Vadis?
Hvor vi går?

Viktigere enn målet, er veien. Viktigere enn selve veien, er at vi går den. Noen ganger blir veien til mens vi går. Andre ganger har den ligget der opptråkket og ventet på oss.

En gammel prest forklarte hva det vil si å gå. Han benyttet poetiske vendinger, og sa: ”At vandre er at sette det ene ben foran det annet idet man ideligen skrider frem”. Vakkert? Ja, og fullstendig på jordet. Følger man prinsippet faller man på ryggen, med fare for å slå bakhode i grusveien ved neste steg.
En løgn blir ikke sannhet fordi den uttrykkes poetisk.

Jeg vet ikke om jeg kan utlegge min påstand like poetisk, men la meg prøve:
”At vandre er at sette sin hele kropp i fallbevegelse fremover, for så - i det man føler man mister ballansen – strekker ut et ben for så at gjenvinne den. Og gjør man dette ideligen, ja da går man – fremover”.

All kreativ framgang forutsetter vilje til ”at vove” - for å si det
på foreldet norsk. Risikomomentet ligger akkurat der hvor trygghetsmomentet overstiges. Det uttrykkes gjerne slik: ”Den der intet vover, intet vinner”.

Fire menn befant seg fysisk innaktive. Så ”vovet” en av dem å ta et initiativ. ”Quo Vaids” startet med tre. I dag var vi fire. Neste gang? Ja, da må kanskje én til ”vove” at sette sin kopp i bevegelse fremover, for da vil vi være fem?

Vi møtes utenfor kirken vår hver onsdag i tidsrommet 09.30-10.00. – men altså ikke den 16. mai. Hvem våger å stikke av fra sine gjøremål dagen før selve dag? Ta gjerne med din favorittmatpakke.

Når vi – hver for oss - har gått 1465 kilometer har vi gått hele strekningen fra Le Puy til Santiago de Compostela. Men i tillegg har vi spart budsjettet for store utgifter, og naturen for utrolig mye CO2 utslipp,

2 kommentarer:

Rosawinkel sa...

Det lyder rigtig godt med lidt gåture og motion i Guds egen natur.

Jeg har været inde og kigge på dine malerier og er vældig begejstret!

Tro Håb og Kærlighed sa...

Ønsker en festlig 17. maj til hele familien!
Her drager vi til Danske Kirkedage i Haderslev.
Guds fred og alt godt
Charlotte