onsdag, mai 09, 2007

KRØLLEDE TANKER

Selv om jeg i fire år har levd blant danske og svenske studenter, og kommunisert med dem - de på sitt og jeg på mitt morsmål - så er det en mengde ord og uttrykk i dansk og svensk jeg ikke helt forstår den dypere meningen av.

Når en venn sier hun har lest mine blogposts ”krøllede tanker" så undres jeg: Er ”krøllede tanker” et kompliment, eller en sjarmerende kritikk av at det jeg skriver er vanskelig å forstå? I så fall takk for begge deler.

Er det med ”krøllede tanker” som med krøllete hår? Noen har helt naturlige krøller, andre kjøper seg krøller hos frisøren. Hvis sammenligningen holder blir da mine tanker opplevd som naturlig- eller kunstig ”krølled”?

Både i skrift og tale har jeg beflittet meg på å ha en åpen, enkel og direkte form, og å unngå å fremmedord. Men jeg har funnet det vanskelig. I enkelte akademiske miljøer blir man endog forvirret av min åpne, enkle og direkte tale. Den blir lissom for vulgært når man ikke kan gjemme sin usikkerhet i et indirekte språk.

Når den ene velger en åpen, enkel og direkte form tvinges nemlig den andre til å gjøre det samme, etterhvert. Men det kan oppleves farlig, for man må da stå fram med den usikkerhet man har til sine egne synspunkter. Tenk om vi var uenige?

Hvorfor oppnådde bøkene jeg skrev så høye salgstall? Hvorfor ble de sjelden anmeldt i fagtidsskrifter? Hvorfor inngår de sjelden i referanselister?

Svaret på alle tre spørsmål er; de har henvendt seg til helt ordinære mennesker, og ikke til ekstraordinære.

Jeg skrev en gang en artikkel i et utpreget faglig-akademisk språk. Både ordvalg, språkform og tankestoff viste seg å være for vanskelige for de strengt akademiske redaktører. Jeg skrev aldri mer på denne måten. Tvert om gikk jeg inn for å skrive ekstremt enkelt.

I elleve år var jeg redaksjonssekretær i Europas første fagtidsskrift for familieterapi. Angsten for ikke å ha en høy akademisk profil kom ofte til uttrykk ved at viktig og originalt stoff ble refusert fordi språket var for hverdagslig. Artikler som var skrevet akademisk korrekt ble gladelig tatt inn, selv om innholdet var totalt uinteressant. Noen av de disse forfatterne ble faktisk medlemmer av Darwin P. Erlandsens Dusteforbund, i Dagbladet.

”Skriv enkelt!” var da også min ledetråd da jeg skrev manus til boken: ”Alt som betyr noe lærte jeg som barn”. Den ble lest av mange lærere og småbarnspedagoger. Under et seminar for lærere fikk jeg følgende kommentar: ”Alt som betyr noe - -, er en herlig bok, men den har dybder vi ikke forstår?” Jeg svarte at de nok hadde søkt etter noe storartet som jeg ikke hadde skrevet.

Jeg har Søren Kierkegaards samlede verker. For meg rager ingen filosofi høyere enn hans. Hans gamle språkform er så ”krølled” at jeg ofte mister grepet om meningen. Likevel leser jeg. Og når jeg leser, er det som om jeg beveger meg i et gåtefullt tankelandskap som er innhyllet i språklig tåke. Men plutselig stikker solen fram og jeg kan lese landskapet.

Salmedikteren Svein Ellingsen ringte til meg en dag for lenge siden: ”Nå har jeg funnet et spennende ord, David.” Jeg undret hvilket ord det var: ”Det kan jeg ikke fortelle deg for jeg har ennå ikke rukket å fylle det med mening”. Det er klart at det blir salmediktere av slike personer.

Strekker man sine tanker ut i lange dynamiske setninger, og slipper dem løs på papiret, så kan de saktens krølle seg til for leseren. En poet gjør det motsatte. Han klipper bort alt unødvendig. Blankpusser de spennende ordene som blir tilbake, og så fyller han dem med mening.

Gid jeg hadde poetens selvbeherskelse.

1 kommentar:

Tro Håb og Kærlighed sa...

Kære David!
Udtrykket "krøllede tanker" er nok mit eget. Det er - naturligvis - kærligt ment. Jeg tænker på naturlige, glade krøller - og ved, at du kan minde mig om børn, der stiller undrende spørgsmål og siger indlysende ting på en måde, som andre ikke lige er kommet på.
(Med hensyn til at kunne undres så tænker jeg fx. af og til på dig, når jeg hælder mælk i min kaffe, fordi du fik mig til at se, det forunderlige i måden mælk og kaffe blandes :-)
Den danske digter Benny Andersen fortalte i en radioudsendelse om slægtskabet mellem børn og poeter, og hvordan begge netop har evnen til at sige ting med meget få ord. Hans barnebarn havde forklaret ham det indlysende faktum, at hun hellere ville have kage end spise grød med ordene: "Kage mund glad!"
At finde og benytte et enkelt og præcist sprog, der passer, til det vi skal formidle, og til dem, vi skal formidle det til - er en stor opgave. Alt for mange mennesker/præster vil ikke gøre det arbejde. Så nytter det jo ikke, at de tænker dybsindige tanker.
Er problemet ikke også, at de største ting i livet ER enkle - men at det er for skræmmende, hvorfor vi gør det indviklet for at lægge afstand?
Nå - det blev måske en lidt for krøllet kommentar.
Guds fred og alt godt
Charlotte