onsdag, oktober 20, 2010

Kongens fortjenstmedalje i gull.

Jeg hadde en god kollega på besøk til formiddagskaffe. Plutselig reiser han seg fra stolen, strekker hånda fram og gratulerer meg. Jeg blir en smule forvirret, men så sier han: Du har fått den, og du har fått den i gull. Det tok lit tid før jeg forsto at jeg hadde fått Kongens fortjenstmedalje i gull. ”Men det har du altså” sa ha. ”Jeg har fått telefon fra slottet, som sier de vi sende en skriftlig bekreftelse om en stund!”
Hva gjør man i slike sammenhenger? Jeg var preget av influensa og ikke spesielt lystelig til sinns. Jeg bukket og takket og seg tilbake i stolen med denne merkelige beskjeden svirrende rundt i mitt ”syke hode”. Kongens fortjenstmedalje i gull? For hva? ”Å, du har jo en fortid, vet du!”, sa min venn.
Det er vaskelig å rekapitulere de momentene i min fortid som kunne rettferdiggjøre en slik medalje. Men heldig vis er det ikke jeg som vurderer fortjenesten, men primært Fylkesmannen i Akershus. Vel, så har han vel funnet ut at jeg fortjener den.
Mine to brødre, Harry og Erik, har begge fått den. Harry for det enestående arbeidet som ledet fram til Ungdomssyfonikerne. Og Erik for sitt uslitelige arbeid med Torshov orkesteret, for psykisk utviklingshemmede. I mitt tilfelle måtte det være summen av oppgaver for å reparere og styrke de mellommenneskelige forhold gjennom mesteparten av mitt yrkesaktive liv.
Det er ikke merkelig at mine tanker går til mor og far. Disse enkle arbeidsfolka fikk altså fire sønner, hvor tre av dem blir tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Den fjerde burde også hatt en medalje for lang og tro tjeneste. I mer enn 65 år holt ha ut som frisør, uheldigvis, for ham, på fire forkjellige plasser. Men mor og far døde før de kunne glede seg over at småguttene hadde fått kongens heder.
Hvis det skulle være noe bemerkelsesverdig ved den siste utdelingen av Kongens gull, måtte det være at nettopp tre brødre har fått den. Det er nok ikke mange som kan vise fram noe lignende. Mor og far ville aldri drømt om at dette ville hende med småguttene deres.
For mitt vedkommende gjenstår nå to ting: Først at Fylkesmannen skal overrekke meg medaljen. Dernest at kongen skal ta i mot meg til en kort audiens på slottet. Og med dette er det satt punktum for mitt yrkesaktive liv. Her i atelieret, i min enslighet, foregår ikke så mye som fortjener kongens oppmerksomhet. Jeg maler litt, men ikke lenger med glød og begeistring. Jeg skriver også en og annen historie, en narrativ, og ikke vet jeg om disse vil angå det alminnelige menneske.
Før kunne jeg kose meg med disse forskjellige funksjoner. Men nå er det kommet inn et nytt element: Jeg har fått vite at jeg skal få tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Det er den åttende i rekke av hedersmedaljer, hvor den gjeveste er krigskorset. Om det er influensasymptomene, eller følelsen av at jeg ikke fortjener den, som hindrer meg i jublende glede, vet jeg ikke, men noe er det.

5 kommentarer:

smokemonkey sa...

Gratulere! Det virker høyst fortjent (på det lille jeg har lest og hørt). Hvordan føler "man" seg når sånt skjer? Stolt? Audmjuk?

David Kvebæk sa...

Takk "smokemonkey", som kan snakke om fortjeneste ut fra det lille du har lest og hørt. Foreløpig er jeg farbauset, senere blir jeg vel sikkert både ydmyk og stolt. Det er fortiden som belønnes. Jeg har ikke så lette for å rekonstruere den. Men jeg vet jo at den inneholder mye.

Anonym sa...

Har ei vond tid nå. På loftet fann eg ei gammel bok "Ditt rom i mitt hus" Den har blitt til stor hjelp. Måtte søke på nettet etter denne for meg ukjente forfatter, og så finn eg ein STOR mann. Tusen takk for boka, og hjertelig tillykke med fortjenestmedaljen.

Anonym sa...

Kære David
Stort tillykke med hæderen, som jeg synes er vel fortjent. Jeg kan selv sige at min pastorale tjeneste stadig præges af tanker du delte os gennem "Dit rum i mit hus" og det du skrev om det myndiggjorte menneske.
Ole Birch
Metodistpræst i København

David Kvebæk sa...

Kjære Anonym. Det smertet meg ålese at du har en vond tid nå. Måtte den snart gå over til glede. Det gledet meg å lese at du før har hatt glede av å lese "Ditt rom i mitt hus". Kanskje er det ditt rom i ditt eget hus som trenger en skikkelig opprydding, kanskje et annet.

Kjære Ole Birck. Jo deg husker jeg. Jeg husker også den samlingen jeg delte mine tanker og erfaringer med dere. At de har vært til glede og nytte får man ikke vite før det kommer en tilbakemelding, som denne. Jo, jeg er glad for Kongens Gull. Den tvinger meg til å se litt bakover, til tiden jeg fikk arbeide med levende mennesker. Jeg er den jeg er takket vær alle de mennesker jeg har møtt, og som i tillit har åpnet sine rom for meg. Jeg ønsker deg alt godt.