fredag, april 22, 2011

LANGFREDAG

Jeg sitter alltid med lukkede øyne, både under samlesang og preken. Jeg sover ikke! Min indre billedverden er så livlig at å se på presten mens han taler forstyrrer hele opplevelsen.
I dag var skriftlesningen delt opp i fem adskilte bolker med salmesang imellom. Lydniåvet i høytaleranlegget var lavt, så jeg hørte nesten ikke hva skriftleseren sa, men jeg kjente jo så godt til tekstene at det forstyrret meg ikke meget.
Min indre billedfortellingen om Jesu lidelse og død var så sterk at jeg ble meget sliten. Da jeg sa til presten etterpå at gudstjenesten hadde vært meget slitsom, oppfattet han meg riktig. Det var nemlig ingen kritikk, heller et kompliment.
Jeg husker hvor sliten jeg var da jeg tegnet bilder fra pasjonshistorien med kullstift. I dag satt jeg midt blant bildene under kirkekaffen, og opplevde hvor smertefullt det var å møte dem igjen.
Under skriftlesningen ble jeg opptatt av da Jesus sto foran Pilatus. Det forbauser meg hvor mange ganger Pilatus forsøker å redde Jesu liv. Han fant ikke skyld hos ham, og ville helst satt ham fri. Men de forslagene han kom med provoserte bare de frammøtte jødene. Til slutte ga han etter og sendte ham ut til Golgata for å henrettes ved korsfestelese.
Når jeg senere i gudstjenesten leste trosbekjennelsen og kom til avsnittet hvor det står ”pint under Pontius Pilatus” tekte jeg på dette at Pilatus forsøkte på mange måter å få ham satt fri. Men så forsto jeg at uttrykket ”under” betydde under hans regjeringstid.
Denne sjokkerende fortellingen er ikke bare god skrivekunst, den er selve mirakelet i historien. Med lukkede øyne kan jeg fornemme ekko av hammerslagene som spikret hans hender og føtter fast til korsbjelene. Jeg presset fingrene mine inn i håndflatene og tenkte: Her omtrent var det naglene ble presset inn i Jesus hender.
Det var ikke noe hemmelighetskremmeri med Jesus. Alt han hadde å si, sa han åpent så alle kunne høre det. Alle undergjerninger skjedde åpent så hvem som helst kunne se dem. Nå er alt skrevet ned i de fire evangeliene. Nå kan vi lese om de forbausende ordene og handlingene som forteller om at han var en mann av Gud.
Mange vil påstå at Jesus startet ingen ny religion. Pinsevenner jeg har møtt heller til denne oppfatning. De er redd for at Jesu person, hans nakne ord og handlinger, ikke skal organiseres inn i systemer som utelukkende tjener til strid og splittelse.
Ofte har jeg tenkt, når jeg opplever debattene: Dette orker jeg ikke å være med om! For meg er det tilstrekkelig hva Jesus sa og gjorde, hans død og oppstandelse. Når alt kommer til alt er det i dette jeg finner hvile, fred og frelse.

Ingen kommentarer: