EN KOSELIG, MEN TRAVEL WEEKEND

Sist weekend var spesielt innholdsrik. På lørdag ettermiddag var vi i bursdagsselskap til min eldste niese, Jane, som fylte 65 år.
Hun er et rikt begavet menneske som brukte de første yrkesaktive årene av sitt liv til å lese korrektur i Vårt Land. En bekjent av meg i avisen oppfattet dette som sløsing med ressurser. Jane arvet interesse for blåseinstrumenter av sin far, og jobbet seg fram til en debut på Walthorn. Så fikk hun jobb i ukebladet Familien og har jobbet der helt fram til nå.
Bursdagen var koselig den, og noen taler fikk hun også. Tøffest var den som hennes nevø, Johannes på tretten år, holt for henne, den var full av gode poenger, og presentert med stor trygghet.
Vi kom tidlig hjem. Sent på kvelden fikk vi besøk av ¾ fra Lillehammergjengen. De hadde vært i Oslo. To på teater og en på ballett. Fjerdemann har kjærest og ville ikke være med. Vi benket oss rundt kjøkkenbordet, og på spørsmål fra junior serverte mor wienerpølser, som før i tida.
Junior hadde med en forsinket farsdagsgave, boken ”Babettes gjestebud”, som jeg startet opp å lese da alle hadde gått og lagt seg. Karen Blixen har her skrevet ned en helt fascinerende historie om den store kokken Babette fra Paris, som tryllet fram vin og retter så utsøkte at det snakkes om dem fortsatt.
Søndag ble det kaffe på sengen for damene, og ved peisen for oss herrene. Magnus , tullet inn i dyna si, ville sitte for seg selv å se TV. Det ble sen, men en utsøkt frokost med bestemors medisterkaker og eggerøre ala bestefar. Etter en tid ble besøket avsluttet med en kopp kaffe og boller og herlig jordbærsyltetøy. Før vi fikk sukk for oss hadde de satt seg i Jeepen og startet opp hjemturen.
Nå fikk vi gamle slappe av litt før vi tok av sted til Oslo, til Konserthuset, hvor Frelsesarmeen arrangerte sin årlige julekonsert. Det ble et artistspekket program som Blomster-Finn ledet oss gjennom. Jeg var imidlertid glad det ble satt sluttstrek, for ørene tålte ikke mer.
Det tok faktisk ikke mer enn en halv time før vi låste opp ytterdøra og var hjemme igjen. Nå laget fruen herlige snitter og varm sjokolade, og vi sank inn i siste rest av søndagsfreden.
Slik kan en weekend være. Ofte er den annerledes, og dirigert av hva mine ankler kan tåle.