KAN MAN KOMME TIL Å ELSKE IGJEN?

Min siste blogg handlet om å fjerne alle rester etter det indre objektet til en som er død. Denne bloggen skal handle om å etablere en ny relasjon. Lage rom i sjelens hus for et nytt mennekse, en ny ektefelle for eksempel. Her er det mange synspunkter. Min erfaring er at alle har synspunkter på dette. Ofte har det med tiden som er gått etter at ektefellen er død. Noen mener at det bør gå lang tid. Andre mener at den sørgende burde finne seg en kjæreste så fort som mulig. Ensomheten er en skummel tilværelses. Jeg sier ikke at det å være alene er skummelt, men når enslighet går over til å bli ensomhet, da skjer det skumle. Ensomheten er passiviserende. Det er det som er skumelt. Ensomheten lukker dørene for andre, og man lever isolert og avvisende. I ensomheten kan man komme til å dyrke sin sorg og holde fast på det indre objektet. Det er som om sjelen benekter fakta. Noen går så langt at de fortsatt dekker bord for to og opprettholder ritualer som om den døde likevel ikke er død. Man kaster for eksempel ikke den dødes klær og gjenstander. Ensomme har vanskelig for å bygge nye relasjoner fordi de vil ikke slippe nye mennesker inn i sin verden. Enker og enkemenn som har sørget sin ektefelle ut av sjelens hus er fullt istand til å innlede nye forhold. Når sørgetiden er avsluttet bør man vite at det kan finnes noen som holder øye med en. Som tenker: Kanskje han/hun er noe for meg? Tiden etter avsluttet sorg er på mange måter en gunstig tid for å innlede et nytt forhold. Jeg kjenner til eksempler hvor enker/enkemenn taler høyt og åpent om hvor fint det hadde vært å få en nye kjæreste, men som lar det bli med snakket. Å tenke igjennom realitetene for så å ta et initiativ er likevel svært vanskelig. For enkelte av kvinnene jeg kjenner er det nok frykten for å velge galt som hemmer dem. Ukjente enslige som inviterer til kontakt kan skremme vannet av kvinnene jeg tenker på. Jeg tror det er riktig at enslige som ærlig ønsker en ny livsledsager tar dette alvorlig opp til overveielse. Det viktigste må være å ikke søke å fylle tomrommet etter den avdøde. Gjør man det vil man komme til å skape unødvendig dårlig samvittighet. Et nytt kjæresteforholde skapes på samme måte som det første. Man lar hjerte bestemme skrittene. Det er ikke et tilsvarende forhold som skal etebleres, men et helt nytt. Og faktum er at det har man mulighet til uten å blande minnene om den avdøde inn i forholdet. Men man kan godt være åpen. Er den andre i samme situasjon så vil åpne samtaler om de avdøde bare skape trygghet. Man trenger ikke gå rundt å skjule noe som helst. Enhver klok og oppegående kjæreste vil forstå at det til tider er behov for å snakke om den andre. Etablering av nye parforhold vil som regel få hjelp av forelskelsens mange aspekter. Det går utmerket an å forelske seg i godt voksen alder. Men forelskelse er ikke kjærlighet, ikke for eldre heller. Men forelskelsene kan være behjelpelig med å tenne den gnisten som får kjærligheten til å flamme opp igjen. Enhver enslig som går rundt å lengter etter en ny og stabil partner må ikke bremse forelskelsen. Forelskelse er reaksjon på ytre stimuli. Kjærlighet er hele personlighetens engasjement i et annet menneske. De engasjerer viljen, kroppens krefter, tanken og følelsene. Ja hele mennesket. Man blir værende kjærlighet, og man kommer til å vite det.