søndag, august 12, 2007

PENGA - ELLER LIVET?

Preken. 12. 08. 07, holt ved en økumeniske friluftsgudstjeneste i ”Lensekirka”, ved Fetsund. Prekenteksten er fra: Matt. 6, 25 – 34

God søndag til alle som har benket seg i Lensekirka, her ved elvebredden. La oss hedre Adler Blakseth som fikk ideen. Vi gjør det best ved å bygge videre på det som allerede er blitt en tradisjon.

****
Og så var det preken.
Teksten er allerede lest.

Nå ber jeg dere lytte til noen av versene én gang til:

Derfor sier jeg dere:
Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med.

Er ikke livet mer enn maten
og kroppen mer enn klærne?

Se på fuglene under himmelen!
De sår ikke, de høster ikke
og samler ikke i hus,
men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel.
* * *
Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.

Denne preken ble holt i friluft for 2000 år siden.
Predikanten var en ung tømmermann fra landsbyen Nasaret.

Tilhørerne var ti ganger fler, kanskje tjue ganger fler enn dere som sitter her.

Jeg er fristet til å tro de var arbeidsløse, etter som de kunne dra ut i ødemarka, midt i uka, for å høre på en omreisende predikant.

Og som arbeidsløse var de selvsagt bekymret for hva de skulle spise og drikke, og ha på seg av klær.

Dette er jo de arbeidsløses store bekymring.

I de ”harde trettiåra” var arbeidsledigheten stor her i landet, også her i Fet.

Litt lenger opp i elva her ble Berntsesaga bygget av iderike menn med initiativ og omsorg. Det ble gjort for å begrense bekymringene til et tjuetall arbeidsløse forsørgere.

Går vi nå tilbake til tømmermannens preken og spør: Hadde det ikke vært klokere om denne unge mannen hadde tatt initiativet til å etablere arbeidsplasser, enn å si til denne flokken på flere tusen mennesker:
Vær ikke bekymret for hva dere skal spise og drikke og hva dere skal kle dere med?

Og hvis han hadde stått her jeg står, og i dag, ville han da ha sagt det samme?

Jeg tro han kanskje ville sagt det slik: Kjære romerikinger, nå må dere virkelig bekymre dere for morgendagen! Ikke for mat, ikke for drikke og ikke for klær, men for jordens klimaendringer! Dere ødelegger hele den skjønne jordkloden på grunn av uvett og grådighet!

Og så ville han ha fortalt dem en lignelse:

En kortvokst kar klatret opp i et Morbærtre for å se bedre. Men løvverket skygget for utsikten. Da kappet han av en gren. Dessverre for ham, det var den grenen han satt på.


Og ville han ha sagt: Kjære venner. Dere må ikke være så bekymret for hva dere skal spise?

Jeg tror kanskje han ville ha formulert seg omtrent slik: Kjære venner, nå må dere bekymre dere for hva de fattige i verden skal spise. For hvem ett måltid mat om dagen ikke er en selvfølgelighet.

Og ville han ha sagt: Bekymre dere ikke for hva dere skal drikke?
Kanskje ikke. For den bekymringer har ikke vi.

Han ville i stedet sagt omtrent slik: Kjære venner, dere som har elver og sjøer fulle av rent vann - og som lar springen renne de minuttene dere pusser tennene - Nå må dere begynne å bekymre dere for alle dem som ikke har vann, verken til å drikke, pusse tennene eller vaske seg i, enn si å vanne sin tørre åker med.

Og ville han ha sagt: Hvorfor bekymre dere for klærne?

Jeg tror kanskje han ville sagt: Kjære venner, dere som har garderobene full av klær? Nå må dere bekymrer dere for dem som syr skjortene deres for slavelønninger!

Ville denne, unge mannen, ha klart å endre vår tankegang, og vår hverdagsetikk; med slikt prat?

Og om jeg sier at jeg står her i stedet for ham !
Vil dere da ha lyttet mer intensivt, og forandre dere raskere?
Den unge mannen talte uten mikrofon og høyttaleranlegg. Og de hørte ham godt likevel. (I dag kan det være problematisk å høre hva presten sier selv med et topp moderne høyttaleranlegg).

I omlag tre år vandret han rundt i sitt lille fjelland nordøst i Middelhavet.
Var han en ung politiker som sanket stemmer til kommunevalget?
Var han sosialisten som hadde programmert at han ville gjøre revolusjon og forandre sitt folks levevilkår?

Vi vet at det i flokken befant seg en liten gruppe unge menn som lyttet intenst. De var hans elever. De skulle snart ta over der han slapp.
Det skulle vise seg at en rettroende gruppe religiøse menn samarbeidet med kyniske okkupanter om å få fjernet ham. Og de lykkes ved å nagle ham til et kors og drepe ham.

Ærlig talt, mine venner: Var Jesus revolusjonær?
Ja, i høyeste grad. Og mer radikal enn dem som har stått bak de store politiske revolusjoner i vår nære fortid.

For denne mannen hadde høyere mål. Han snakket om et annet rike, og et helt annerledes rike. Han snakket ikke om Kong Haralds eller Jens Stoltenbergs rike, men om Guds.

Den bevegelsen han startet har utbredt seg som ringer i vannet. Budskapet hans har nådd ut over hele jorden, og det har ikke forandret seg en tøddel:

”Søk først Guds rike, og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg!”

I dag har bevegelsen nådd til Glommas vestbredde, og det lyder som alltid tidligere:

Kjære bekymringsfulle romerikinger! Søk først Guds rike. For Gud søker dere først.

Søk det ved å åpne ditt sinn og si: Kom Herre Jesus, Guds Sønn,
kom hit inn i mitt subjektive rike, og bli hos meg.

Og dermed begynner Guds rike å utvikle seg - inne i deg.

Og en vakker dag vil du kunne høre Gudsstemmen inne i deg si:
Du er mitt barn! Min enbårne Sønn, Jesus Kristus, har båret deg gjennom dødsskyggens dal, og like inn i mitt rike. Du er min! Og mitt rike er ditt.

Og da vil din stemme inne i deg svare: ”Ja, Herre, jeg er ditt barn. Du er min Far. Takk Jesus som bar meg hjem, hjem til Gud, min far!”
Og inn i hans rettferdighet i hans rike.

Hvis du gidder kan du kalle det jeg nå skal si - et eventyr, eller en forteller skrøne:

Dette at Guds Sønn ble født av en jomfru, i en stall i landsbyen Betlehem. At tømmermannen Josef adopterte ham og satte ham i snekkerlære. At han var den eldste i en søskenflokk på minst seks.
At han, helt fra han var en smågutt, forundret den religiøse eliten i tempelet med sin kunnskaper og sin visdom.

At han i trettiårs alderen lot snekkerverktøyet ligge og bega seg ut på vandring.

At det skjedde merkelige ting der han gikk fram. Blinde fikk synet tilbake. Døve ble hørende. Lamme fikk førligheten tilbake og kunne gå.
Spedalske ble renset. Døde ble kalt ut av dødsriket.

Men dette eventyret slutter ikke med den dramatiske og sadistiske henrettelse - korsfestelse.

Nei, denne hendelsen på Golgata er selve begynnelsen Guds nyskapende handling i historien. Der og da skjer rettferdiggjørelsen.

Menneskene har aldri klart å overvinne synden.

Først da Gud ble menneske - ble synden overvunnet. Det var ikke bare en jødegutt fra Nasaret de korsfestet. Det var Gud selv de slo i hjel.

Syndens følger er døden.

Men fordi han var tvers gjennom ren, kunne ikke døden holde på ham. men slapp ham ut av sitt demoniske favntak. Rent fysisk og geografisk skjedde det ved at gravsteinen som hadde skjult ham ble rullet tilside,
Og ut av gravkammeret kommer Jesus, Menneskesønnen.

Her ved gravens terskel er Gudsrikets - , og retterighetens arnestedet.

Hvor lenge kan du leve av din jordiske rikdom? Hvor langt vil du kunne stole på helsa di? Vi var fire brødre i fjor. Nå er vi tre. Den ene av oss ligger i en grav her oppe på den andre siden av elva. Vi tre følger snart etter.

Jeg kunne fortalt deg mange eventyr, for livet har gitt meg mange narratives (historier). Men historien jeg har fortalt deg i dag er ikke et eventyr, selv om konsekvensen av det jeg har talt om er eventyrlig.

Er ikke livet mer verd enn biffene du spiser, og vinen du drikker?
Er ikke livet mer verd enn luksusklær gra Gant og Dior ?

Jeg kunne ha lyst til å synge den hollandsksvenske visesangerens kjente strofe nå: ”Du får ingen ting ta med deg dit du går!”

Det er LIVET det hele dreier seg om. Ikke mat, drikke og klær, men livet! Livet som trenger både mat og drikke og klær. Men her er ikke faktorenes orden likegyldig. Noe må alltid komme først: Livet! Livet i Guds rike. Søk først Guds rike (og det vil etablere seg inne i deg og gi deg mening) og Hans rettferdighet, som er styrt av kjærligheten og ikke jussen.

Så? Ja så vil du oppleve at du lever selve livet………

Amen.

Ingen kommentarer: