"GILEAD"

Jeg har tidligere antydet at jeg skriver narratives, og at jeg gjør det på oppfordring fra ett av barna mine. Men historienes brønn oppleves uutømmelig. Den ene historien føder den andre. Jeg har vel også nevnt at det ikke er en tradisjonell biografi jeg skriver på, slik som min eldste brors selvbiografi. Jeg skriver altså ikke mine historier kronologisk, og jeg legger liten vekt på tid og sted.
Nå fikk jeg her om dagen boken ”Gilead” av noen nære venner. Jeg er kommet halvveis i lesingen og er helt fascinert. Romanen er glitrende skrevet av Marilynne Robinson og utgitt I USA i 2004. Forfatteren ble tildelt Pulitzer Price i 2005 og markerte seg derved som en av USAs viktigste moderne forfattere.
Det er en ren nytelse å lese denne boken. Og ekstra interessant er det at hovedpersonen i boken er en gammel frikirkepastor (som meg selv), som på sine eldre dager giftet seg med en ung kvinne og blir far til en gutt. Og det er gjennom denne 76 år gamle pastorens brev til sin sønn at hun forteller historien.
Selv debuterte jeg som far tjuefem år gammel, som bestefar det året jeg fylte femti, og som oldefar i en alder av syttifem. Reidun og jeg har fått tre barn, tre svigerbarn, elleve barnebarn og foreløpig kun ett svigerbarnebarn, og så oldebarnet, Hanna.
Motivet for sitt brevskriveri, som hovedpersonen i boken Gilead har, er en slags forpliktelse til å fostre sin sønn, bl.a. ved å dele sitt liv med ham i form av de kunnskaper og erfaringer han har tilegnet seg uten at sønnen har vært tilstede idet live han har levd som pastor småbyen Gilead.
Jeg kan nok ikke klare å få den reflekterende avstanden til mine historier som Marilynne Robinson. Hennes historier er diktning. Mine skrevne narratives er fra et levd liv, men sikkert ikke renset for diktningens trang til å ville forskjønne.
Til nå har boken motivert meg til fortsatt å skrive narratives, og til å la våre etterkommere være adressatene. Kunnskaper om sitt opphav er viktig uansett hvor vellykket eller mislykket det har vært.
Hvorvidt historiene fra mitt lange liv har allmenn interesse er en helt annen sak. Å skrive narratives med tanke på et bokmarked kommer an på om jeg mestrer balansegangen mellom det private og det personlige. Men en ting er sikkert: Boken Gilead kom ”just in time” i så måte.