onsdag, mai 13, 2009

JEG ER LOVET ET MIRAKEL I DAG

Jeg er lovet et mirakel i dag. Det skulle skje meg et mirakel neste dag hvis jeg – samme dag som jeg mottok mailen - bare sendte den hyggelig historien om 90-åringen som kom på aldershjem, videre. Jeg sendte den til 12 – 15 adresser. Ikke for å oppleve miraklet, men fordi historien var å få visdom av. Men nå har jeg allerede opplevd mirakelet.
Det skjedde et at jeg kl. 05.30 slo øynene opp, og så solen som strålte seg inn gjennom vinduet. Jeg kledde meg og tenkte: ”Her kler jeg meg for en ny arbeidsdag. Jeg har sovet godt, føler meg frisk og opplagt og har både arbeidslyst og livsmot”.’ Med tanke på den alvorlige sykdommen jeg har vært igjennom er dette som et - - - - - ja, der kom det – mirakel.
Jeg forventer ikke flere mirakler i dag. Dette er stort nok og godt nok for meg. Jeg føler meg dypt takknemlig.
Hvilken virkelighet er virkelig virkelig? Er det bare den sansbare? Eller finnes det en imaginær som er like virkelig? Jeg tenker på sykepleieren som geleidet den gamle mannen med rullator bort til heisen og fortalte ham at de hadde hengt opp nye gardiner i rommet han skulle flytte inn i. ”Ja, de er nydelige!” repliserte han. Hun forsto ikke at en blind kunne si det. OK! Han kunne ikke se, men hadde evnen til å skape vakre gardiner i et nydelig rom ved hjelp av fantasien. Så fikk de opphengte gardinene – i realiteten - være som de ville.
Rundt omkring i verden sitter dyktige designere å fantaserer fram de skjønneste mønstre til gardinfabrikkene. Den gamle, blinde mannen dekorerte sitt nye rom presis som han selv ønsket det, et sted som gjorde det deilig å leve i. Ingen må komme å si at dette imaginære rommet ikke var virkelighet for ham. Så virkelig var det, at han gledet seg over det. Og det var ingen innbilt glede.
Dessuten - alt skapende arbeid tar sitt utgangspunkt i det imaginære. Her jeg nå befinner meg i atelieret går dagens oppgaver ut på å male bilder uten fysiske forbilder. Den indre verden er uendelig, ja uuttømmelig på billedmotiver. Spør bare dem som har valgt å male abstrakt.
Jeg sier ikke at den ytre virkelighet ikke betyr noe for prosessene som skjer i den indre. Det er faktisk slik at starter man med å male på intuisjon så vil det man har satt på lerretet trigge den indre prosess slik at det oppstår en dialog. Og midt oppe i alt dette befinner eksekutøren – eller mediet - seg. Hvem vet? Kanskje vil jeg selv kunne skape et bitte lite mirakel før dagen er slutt? Vi får se.

3 kommentarer:

Tro Håb og Kærlighed sa...

Du ønskes god arbejdslyst med miraklerne - store som små!

David Kvebæk sa...

Takk for gode ønsker. Alle mirakler jeg "presterer" blir bitte små. Jeg har nemlig lest: The Shack.

Tro Håb og Kærlighed sa...

Åh - er det ikke en herlig bog?