tirsdag, mai 30, 2006

KONTRAPUNKT

Det ordet høres litt skremmende ut. Kontrapunkt? Er ikke det et uttrykk som brukes i musikkens verden? Et ord som helt alminnelige mennesker ikke har noe forhold til - - -.

Komposisjonsteknikker? Foruten komponister, hvem bryr seg om slikt? Jeg gjør faktisk det. Selv om jeg kommer fra en musikkbegavet familie, så er det ikke den kontrapunktiske tenkning i musikken som opptar meg. Jeg ville imidlertid hatt lettere for å lære musikkteori, enn å spille på et instrument.

Allerede som ung prest ”komponerte” jeg prekener etter kontrapunktiske prinsipper, men uten å vite det og uten å kjenne begrepet. Mitt store forbilde var den danske soknepresten, Kaj Munk, eller dikterpresten som han helst blir kalt. Han skrev, etter mitt skjønn, kontrapunktiske prekener.

Han elsket å være prest på landet, for plogmenn og såmenn og jordnære kvinner. Og han beflittet seg på å preke slik at de forsto hva han snakket om. Den ene linjen i hans prekener ble derfor historier! Han fortalte historier som de forsto de og husket, og som de kunne dra nytte av, nettopp fordi det er lett å huske historier.

Men Munk var en filosofisk anlagt teolog og følte seg ikke tilfreds hvis han ikke kunne delta i den teologiske debatten som til enhver tid pågikk i Danmark på den tiden. Den andre linjen i hans prekener var derfor behandlingen av teologiske aksiomer. Om det ikke var så mange i menigheten som kunne følge ham på dette område, lot han likevel som om de kunne det, for han måtte ha et publikum.

Denne danske dikterpresten var sterkt samfunnsengasjert. Han skrev flere skuespill. Blant andre ”Ordet”, om tufsingen Johannes, som vekker et menneske opp fra de døde.
Han engasjerte seg i kampen mot den tyske okkupasmakten og nazistene, og var skuffet over at ikke Danmark markerte tilstrekkelig avsky over en slik ond handling. Dette kan anes i en tredje linjen, hvor han pakker sin vredes sverd inn i kunstferdige ord og vendinger. Sitt ønske om å jage tyskerne ut av landet kamuflerte han bl.a. ved å la trekkfuglene synge - om fred og frihet - på latin.

En fjerde linje i prekenen kunne være bruken av poesien, sin egen, og andres. Han flettet poetiske verselinjer inn i prekenen.

Jeg ble nok ingen mester i bruken av kontrapunktisk metode i mine prekener, sånt krever talent og tid, men jeg benyttet meg gjerne av en episk - lyriske prekenform.

Det både gledet meg og forbauset meg da jeg i Milan Kunderas bok ”romankunsten” oppdaget at han ser på den kontrapunktiske romanen som en ny kunstform. I hans roman ”Søvngjengerne” har han satt sammen fem elementer – eller linjer – . Det er fortellingen, intimnovellen, reportasjen fra et sykehus, den lyriske skildringen – delvis på vers, og det filosofiske essayet skrevet på et vitenskapelig språk.

Jeg kjøpte boken i 1992. I margen på side 85 har jeg formulert et spørsmål: Er dette noe for maleriet? Han skrev nemlig: ”Befri romanen fra romanteknikkens automatikk - - - osv”.

Jeg spurte meg selv da, og gjør det fortsatt; ”Hvordan skal jeg best kunne uttrykke meg som maler? Hva må jeg befri meg fra?
De herlige ”skigardsmalerne” Erik Werenskiold og Henrik Sørensen, og Holmsbu-malernes romantiske måte å male?

En mann som drev et kjent kunstgalleri, kom til en av mine få utstillinger og sa: Hvorfor stiller du ikke ut hos meg?
Og: Nå bør du snart bestemme deg for hvilken uttrykksform du bør ha i din kunst!” Jeg visste ikke hva jeg skulle svare ham, der og da, for jeg kunne jo ikke si: Jeg er en kunsten Ole Bromm som sier: ”Ja takk, begge deler!

Jeg har i tre år arbeidet intenst for å slippe bort fra ”du bør!” på tre av mine viktigste arenaer. Nå går jeg hver dag inn i atelieret og sier: ”Hva BØR jeg male i dag? Og, ”Hvordan BØR jeg male det?” Blir man aldri helt fri sine bør’er?

Finnes det en kontrapunktisk komposisjonsteknikk i malerkunsten? Klart det gjør! Men når jeg sier det så blir jeg straks usikker. Hva er da den kontrapunktisk komposisjonsteknikk i malerkunsten?

Jeg kommer vel ikke lenger i denne blogposten enn å reise spørsmålet. Hvis jeg blir i stand til å besvare det en dag, skal jeg forklare hva jeg har sett og forstått. Inntil videre vil jeg male bilder i den Ole Brommske tradisjonen. Men jeg har lyst til å sende ut et signal: Var postimpresjonismen en kontrapunktisk maleteknikk? De satte jo punkt ved punkt, rent bokstavelig. De blandet ikke fargene på paletten, men lot betrakterens øye gjøre den jobben.

Vi møtes igjen på min blogspot, om ikke så lenge.

David

Ingen kommentarer: