Dette hendte meg etter en Gudstjeneste.
- Jeg er så stiv i nakken, etter hver gudstjeneste, pastor?
- Det var da trist. Kan jeg gjøre noe med det?
- Å nei, det må De ikke, for det er det største jeg opplever under gudstjenesten. De må love meg og ikke forandre på det i det heletatt.
- Men hva er det du sikter til?
- Velsignelsen. Det er velsignelsen! For når De lyser Herrens velsignelsen så opplever jeg det som om Gud berører meg, og det er det jeg sitter og venter på hver søndag.
- Men det er da ille at du skal bli stiv nakken.
- Det bryr jeg meg ikke om. Jeg blir stiv av konsentrasjonen og forventningen forstår De. Vær snill, ikke gjør noen forandring.
Som om Gud berører meg, sa hun.
Velsignelse er faktisk berøring. ”Vel-” betyr å gjøre noe vel, dvs noe godt. ”Signe” betyr vel å berøre, sette sitt tegn på, signere.
Neste gang jeg løfter mine hender som tegn på at jeg vil lyse velsignelsen over menigheten, så har jeg lyst til å si:
”Ta i mot Herrens kjærtegn”, og så vil jeg tegne korsets kjærtegn for alles øyne.
Å få en autograf, er å få noe av personen selv, noe som vedkommende selv har skrevet for å glede autografjegeren personlig.
Som prest er det mitt privilegium å dele ut Herrens autografer. Det er noe svært personlig.
Herrens nåde og fred lyser ut av Jesu død på et kors. Derfor er det rimelig å synliggjøre korsets tegn ved å male det for øynene på menigheten.
Da jeg for et par uker siden var innom en Katolsk kirke på Sao Miguel falt det meg naturlig å stikke to fingre i vievannet og føre dem opp til pannen over munnen og brystet, og så opp til venstre skulder og derfra tvers over brystet til høyre skulder og så tilbake til midt på brystet.
Jeg følte det velsignet riktig. Jeg bekjente meg til den hellige dåpen, og stilte meg inn under korsets beskyttende kraft.
I min oppvekst hørte jeg ofte pinsevennenes fromhetsmumling: ”Jesus” - ”Kjære Herre Jesus”. På reiser i katolske land
har jeg sett fromme, mørkkledde kvinner be rosenkransbønner og gjøre korstegnet.
Jeg har lengtet etter å kunne gjøre dette fromhetstegnet. Det er nok janten som hvisker meg i øret: Ikke gjør det. Folk vil tro du vil være annerledes. Dessuten vil de tro du er blitt katolsk høy på pæra.
Kjære bloggevenner : Ta imot Herrens kjærtegn: +
.
1 kommentar:
Kære David - og Reidun! Til lykke med jeres guld-bryllup. Og med at I er kommet godt og glad hjem igen!
David, dejligt at læse om korstegnet. I menigheden har vi hver onsdag en samling om Martin Lönnebos bog "Væven". Her anbefaler han, at vi øver os og bl.a. prøver at bruge korstegnet. Flere giver udtryk for at det hjælper dem i den personlige andagt. Jeg gør det altid, når jeg læser tidebønner - og af og til for mig selv i kirken. Vi bliver aldrig for gamle til at lære og prøve og være nysgerrige. Vi øver os!
Legg inn en kommentar