Miniatyrmaleriet

Det henger et lite maleri på veggen foran meg, bare 22 cm høyt og 15 cm bredt. Det er nok bare en reproduksjon selv om det virker ekte. Det er malt på et lerret med fin greng. Om det er malt på lerretet, eller om det er mesterlig trykket på lerret og deretter limt på plate, det vet jeg heller ikke. Jeg har ikke villet demontere bilde for å finne svaret.

Det er et enkelt komponert bilde av den korsfestede Jesus. Hovedstammen ligger loddrett i bildets midtakse. Den smalere tverrstamme ligger vinkelrett på denne, og så høyt oppe at platen med inskripsjonen: Jesus fra Nasaret. Jødenes konge, skrevet på arameisk, gresk og latin, så vidt får plass mellom bjelken og billedrammen. Teksten er skrevet med leselige bokstaver til tross for at høyden på dem er knappe halvannen millimeter.

Den slanke, nakne kroppen, uttrykker ikke fysisk smerte. Lendeklede som er drapert rundt midjen, minner om en troende siks turban. Hode er bøyd forover, håret henger ned over venstre skulder. Ansiktet har fine trekk, skjegget virker flidd, øynene er lukket. Tornekronen er lett plassert på mannens hode. En glorie lyser svakt og forsterker det enkle uttrykket.

Bildet er malt i en meget sparsom skala av grått og grønt. Bare den døendes kropp er modellert i sjatteringer av hvitt og nesten usynlige røde toner. Svake striper av blod er synlig fra såret i siden.

Dess mer jeg studerer bilde blir jeg sikrere på at maleren er en av de store kunstnere. En med anatomiske kunnskaper. En som kan forenklingens kunst. Den fysiske lidelsen er tonet ned så den ikke kommer i veien for den egentlige lidelsens mystikk.

Bilde har hengt på veggen foran meg i mange år. Jeg har glemt hvem jeg har fått det av. Det har ingen økonomisk eller dekorativ verdi. Verdi ligger i dette at det tvinger meg til å tenke, for bilde angår meg.

Jeg har studert teologi, er ordinert prest, og har helhjertet forsøkt å skjøtte mitt kall på en god måte og etter mine evner. Og når alt kommer til alt er det historien i dette bilde jeg har bygd min tro og mitt liv på. ”For jeg vil ikke vite noe iblant dere uten Jesus Kristus og ham korsfestet” (1.Kor. 2, 2).

Når jeg betrakter bilde forbauses jeg over min naivitet som har satset på denne scenen, og at jeg har brukt et langt liv til å fortelle andre om korsfestelsens dårskap.

Når jeg setter dette opp mot alt jeg har lest av filosofi, psykologi, og av naturvitenskapen kjenner jeg dypt inne i meg at alt blir så menneskelig smått og ubehjelpelig.

Jeg tilber deg Herre. Du mestret livet og overvant døden. Jeg går evigheten i møte med takknemlighet og trygghet.

Jeg vet ikke om jeg skal bruke tid på å spore opp kunstneren av mitt usignerte bilde.