onsdag, november 14, 2012

Å SKREMME ELLER GLEDE? Så kom de igjen. Det ringte på døren og jeg fikk nesten ikke åpnet den, for utenfor sto de med maling i fjeset, eller groteske masker på. De strakk fram sine små hender og ville ha noe. Jeg spurte dem om hva som ville skje hvis jeg ikke hadde noe til dem. Da skar en ung jentestemme igjennom og sa: Å jo da, du har noe, for jeg solgte dere en pakke med gotterier til inntekt for LSK-jentelag. Ja visst, ja visst, og så fikk de en neve vær. Et par mammaer sto bak dem og passet på at de oppførte seg ordentlig. Og det gjorde de sannelig, alle sammen. Nå gikk det en snau time og så var det på’n igjen. En flokk herlieg småunger presset seg fram og skulle ha ”godterier” i kurvene sine. De smilte og lo og hadde det skikkelig gøy, og jeg smilte og lo tilbake igjen. Dette ble en festelig kveld både for dem og meg. Men hva var dette for noe? Forretningsfolk har adoptert en gammel skikk fra USA som de prøver å få folk med på, men de klarer ikke å nå ned til selve grunnideen, som er streng religiøs. Jeg skulle gjerne sett at vi hadde klart å forskyve denne begivenhet til 30 november og kalt arrangementet Andreasmess. Da kunne vi startet med en morgenbønn i hjemmene, og en kveldsmesse i kirken. Jeg har laget liturger for alt dette. Andreasmessens liturgi er til salgs hos Verbum Forlag. Den kunne avsluttes med et Andreas-tog gjennom byen hvor vi ikke gikk rundt som tiggere, men som givere. Husk gutten som ga Jesus sin matpakke og hvilken velsignelse som kom ut av det. Så kunne de synge sanger og danse til oppmuntring, og glede for alle som var så heldig å få besøk. Her følger en bønn: Bønn: Når du kaller, må jeg lytte. Jeg vil følge deg! Jeg vil vende om og vandre på en ukjent vei. Dit du går, vil jeg gå med, Herre, la din vilje skje, for jeg vet at jeg skal se mitt liv fullendt i deg. (J. Bell/G. Maule, oversatt av Hans Olav Mørk, i Sanger fra vest nr. 17,5 s.45 ) Bibeltekster: Sal 118 1 Pet 3,13-17 Joh 1,35-42 Her er en sang som kan synges: Å, barn, som ga bort din mat, du lar oss se at det å dele det er å la Guds vilje skje. (J. Bell/G. Maule, oversatt av Vidar Kristensen, i Sanger fra vest nr.34,3 s.81) Tenk om vi kunne snu den halvhendenske Halloween feiringen til en vennelig kristelig tradisjon der det å ”få” ble erstattet av det å ”gi”, og der det å skremme ble erstattet av det å spre glede? Noen bør ta opp denne tanken og forsøke å gjennomføre den. Mye ligger alt tilrett. Jeg er nok for gammel til å gå i spissen for å innføre de store forandringer, men det ville glede meg og mange andre at Halloween forandret karakter.