Tanker fra atelieret

AVVIST!

Jeg visste det jo. Ja, jeg ønsket det. Bokprosjektet ”Likevel” ble refusert. Men det kom ingen smerte, og ingen tristhet og heller ingen protester. Det var det, og så går livet videre.

I år er det 25 år siden jeg debuterte som forfatter. I 1981 kom boken ”Ekteskapet, duett eller duell?” - som ble utsolgt fra forlaget i løpet av noen få uker. ”Vi kunne solgt ubegrenset av denne, nå før jul.” - sa butikksjefen i Nordli Bokandel.

Til sammen er det blitt flere enn ti bøker, og en rekke bidrag til antologier. Noen er også utgitt i Sverige og Danmark. Og en tid ble det arbeidet for å få ”Ta tid til kjærlighet” oversatt til kinesisk.

Og nå, refusert.
Ja, og nå som jeg endelig hadde somlet meg til å melde meg inn i NFF. Så sent som i går fikk jeg mail fra forfatterforeningen med tilbud om økonomisk støtte og veiledning - hvis jeg ville skrive bøker for dem som har problemer med å lese for tung og krevende litteratur.

Det var bokprosjektet som ble refusert, og ikke jeg.

Det må vel føles bittert etter mer enn to års skrivearbeid?

Overhode ikke. Ingen ting av alt jeg har arbeidet med har gitt meg større personlig utbytte enn å skrive dette manuskriptet. Under denne prosessen har jeg virkelig kjempet med meg selv, og vunnet.

Jeg føler at ”du bør”- byrden er ramle av meg og at jeg har det
godt med meg selv, min kone og mine omgivelser. Det føles som om Faderen selv smiler til meg og visker: ”Der ser du!”

Jeg bør ikke skrive mer. Jeg bør ikke male mer. Jeg bør ingen ting mer. Og nå føler jeg en herlig lyst til både å skrive og male og alt mulig.

Jeg føler meg overhode ikke refusert , men rehabilitert.

Like før solen sank bak støyskjermen i vest opplyste den et maleri jeg har på staffeliet, og på en måte som fikk meg til måpende å si: ”Ja, selvfølgelig, det er presis der bildetxa skal opplyses!”, og det er nettopp det jeg skal gjøre nå. Takk, min hjelper – du herlige broder Sol.”

Og god helg til mine lesere!