Takk at jeg fikk møte nettop deg!

Det er så mange jeg vil takke. Jeg har møtt så mange som har gjort meg rik og lykkelig.
Jeg inviterte alle mine klassekamerater fra folkeskolen til en mimrestund i sammenheng med en maleriutstilling. Nesten alle kom, og jeg fikk uttrykt glede og takknemlighet for det de betydde for meg under de sju viktige årene vi gikk sammen på skolen. Min sidekamerat, Jacob Knutsen, var en god medhjelper og delte utgiftene til bevertningen.
Så ville jeg gjerne møtt alle lærerne og studentene jeg var sammen med under de fire årene jeg studerte teologi ved Metodistkirkens Teologiske Skole, Överås i Sverige.
men alle lærerne er døde, og flere av studentene. Det er de finske, danske og svenske studentene jeg ikke har kontakt med. De norske holder jeg meg nok litt orientert om.
Fra de menighetene jeg fikk betjene - fire tilsammen - kan jeg hente fram minner fra møter med med mange ekstraordinære menneker jeg gjerne ville takket. Men - de fleste var allerede gamle da jeg var ung prest i menigheten, så de aller fleste er døde. Det hender jeg møter noen av etterkommerne, og det er alltid hyggelig.
Fra Jevnakertiden (3 år) har jeg møtte elevene fra de to avgangsklassene jeg fikk før ut. De hadde en 45 års fest, og var alle blitt gamle mennesker. Tre av lærerne levde fortsatt, den eldste var rektor og han rundet 100 år like etterpå. Jeg tror jeg fikk uttrykt hva de betydde for meg de årene vi var sammen. Men det var så mange fler.
De tretten årene jeg var sammhengende ansatt ved Modum Bads Nervesanatorium, hadde jeg en rekke særdeles dyketige og vennlige kolleger. Jeg startet med å skrive et brev til hver enkelt, men sendte dem aldri. De ligger fortsatt i arkivet. Kanskje burde jeg lese gjennom dem på nytt.
Noen er blitt mine nære omgangsvenner, noen "julebrev" venner. Noen tar imot invitasjon til en maleriutstilng, og det blir alltid hyggelige møter. Noe holder jeg kontakt med på SMS. Her om dagen fikk jeg en helt uventet telefon fra Per Frick Høydal. Det var han som tok over som sykehusprest etter meg, og som jeg fikk samarbeide med under hele min tid på "Modum". Han klarte å friske opp i hukommelsen min, og hadde ingen hemninger når det gjalt komplementer. Jeg var som et nytt menneske etter denne samtalen. Gud vesigne Per!
Jeg kan se tilbake på en stor skare av pasienter jeg har forsøkt å hjelpe: De lærte meg respekten for faget og for mennekeverdet. De har etterlatt seg et hav av levende minner. Jeg får aldri takket dem nok.
Og så var det de titusener av menneserk jeg møtte under min konsulentperiode, og som lytte til mine foredrag da jeg i mer en femten år fór land og strand rundt med seminarer.
Det er så mange jeg vil takke.
Jeg ble den jeg ble takket være møte med alle disse strålende menneskene.
Denne artikkelen vil ikke nå fram til en brøkdel av dem, men her har jeg i alle fall satt på prent at jeg er dypt takknemlig for hver og en jeg møtte. Jeg har levd et rikt liv. Det kan enhver forstå. Tusen, tusen takk at jeg fikk møte nettopp deg!