VISJONER OG MÅL

Har mine blogg-venner reflektert over ordet ”visjon”?
Hvis svaret er ja, og dere dertil har undersøkt hva ordets betydning er, så har dere sikkert sett at det ikke kan oppstå som et gruppefenomen. Det er hos individer / enkeltmennesker de manifesterer seg.

Visjon betyr rett og slett å se, og eller å oppleve noe fremtidig, eller noe fjernt. Det er gjennom den psykologiske funksjonen intuisjon, gjennom fantasien, eller ved en mystisk åpenbaring at visjoner dukker opp. Vi snakker gjerne om en kunstners visjoner som realiseres gjennom et aktstykke, en komposisjon, et dikt eller et maleri. Ordet er avledet fra det latinske ”videre” som betyr ”å se”. Og - man bør vitterlig se for å komme videre!

Har da visjoner ingen ting med grupper å gjøre? Jo da, selvsagt har de det, men hvis vi vil snakkeen om en gruppes visjon må en visjonær på en eller annen måte ha ”plantet” den i gruppen. Og det kan gjøres på mange måter, men i hovedsak innenfor to. Ved skjult påvirkning, eller ved åpen argumentering.

Når en person har fått en idé og gjerne vil ha den realisert, og ikke klarer det selv, men trenger andres hjelp for å få det til,
tar gjerne vedkommende i bruk noen knep. De viktigste går ut på å få andre til å uttrykke sine tanker, meninger og synspunkter rundt den visjonæres idé. Og hvis disse faller i god jord hos den visjonære er vedkommende aldri sen med oppmuntrende ord og belønninger.

At en slik måte å ”plante” en idé på blir oppfattet som en klok-, smart-, og fin lederegenskap er det utallige eksempler på. At det er en finurlig forførerisk manipulasjon er en helt annen sak.

Så kan man spørre om det alltid er klokt å gå ut med en åpen, klar og tydelig presentasjon av egne ideer og visjoner, for deretter å invitere til en åpen og helst saklig argumentering for og mot.

Svaret er selvsagt nei. Det er ikke lurt for da må man være villig til å akseptere at saklige og velbegrunnede argumenter kan knuse visjonen eller avvise ideen . Det er altså ikke så lurt, la gå med det, men det er det eneste som er moralsk forsvarlig.

Selv er jeg blant dem som mener at fenomenet visjon dukker opp i enkeltmennesker, og ikke i grupper. Gruppen kan benytte seg av enklere og mer forståelige begrep som mål og målsetting. Men også disse bør man kjempe for på demokratisk vis.

Når det påstås at visjoner er viktige for et folk, for en gruppe, og for en menighet; da kommer man ikke utenom spørsmålet om hva man bør gjøre for realisere dem.

Som bedriftskonsulent har jeg vært nødt til å utvikle måter å gjøre dette på. Den mest suksessfulle har vært den følgende:

I ledergrupper samles alle definerte lederre i plenum og får følgende utfordring. (Men først må utfordringen være akseptert av gruppen):

1. Alle skal tenke ut (uten påvirkning og samarbeid med de andre) og skrive ned to som man selv mener bør være bedriftens mål, en ide på hver sin lapp,
2. Disse levers den administrative leder som
noterer dem vilkårlig på tavlen. Er det 15 personer skal det til slutt 30 punkter på tavlen.
3. Så utfordres gruppen til å organisere ideene slik at de som hører sammen blir ført under samme punkt.
4. Alle får utlevert fem klebemerker (stemmer) som de på forhånd, og uten påvirkning fra andre, skal stemme på. (Et merke på en hver, eller alle fem på én).
5. Så teller man til slutt opp de ideene (visjonene) som har fått flest klebemerker og rangerer dem på tavlen.

Nå vet alle i gruppen hvilke visjoner som flest vil gå inn for, og som det vil ligge mest energi bak, og som av den grunn blir lettest å gjennomføre.

Det er viktig at ikke et eneste ide eller visjon blir glemt fordi den blir oppfattet mindre verd. Alle skal bokføres og tas vare på. Den visjonen som får færrest stemmer i dag kan være den som bli den viktigste om ett år.

Den gruppen – menigheten – som ikke har visjoner (les visjonære mennesker) har ingen framtid. ”Uten visjoner går folket tilgrunne!”

I mitt arbeid har jeg opplevd at en stor og tung divisjon i et konsern ba konsernledelsen om å bli nedlag, rett og slett fordi divisjonslederne ikke hadde en eneste visjon for sin bedrift. Det de hadde var ekstremt ærlig lederskap med stort mot.
----
Denne artikkelen skrev jeg fredag den 23. 09. 05. og korrigerte den språklig tidlig på morgenen 26. 09.05.

I går kveld (søndag) holt presten Per Anders Nordengen sitt temaforedrag ”Uten visjoner går folket tilgrunne” i Metodistkirken på Lillestrøm. Han hadde et særdeles viktig anliggende.