Sorgen er min. Det er også kjærligheten. De hører sammen de to. Den ene er den andres forutsetning. Sett bakover har kjærligheten dominert mitt liv, mine valg og mitt arbeid. Den har vært selve flammen i livet mitt. Dessuten har jeg aldri tvilt på mitt verd for jeg har alltid vært objekt for en annens kjærlighet. Den har nemlig ikke levd forgjeves som har hatt en annens kjærlighet.
Hemmeligheten med livet må være å gjøre andre verdifulle. Jeg har ikke krav på andres kjærlighet. Og ingen kan kreve min. Kjærligheten er et iboende fenomen som preger hele vår personlighet. Den kan ikke tas fra oss. Den kan ikke misbrukes av andre. Hvis den blir kald og beregnende kommer det av at jeg misbruker den. Men da er jeg redd jeg ikke kan snakke om sann kjærlighet, for den kan ikke misbrukes, men den kan overskygges av egoisme. Ingen kan nekte meg å elske min kone og mine barn, svigerbarn og barnebarn, og heller ikke mine venner. Blir kjærligheten ikke gjengjelt er det ikke grunn god nok til ikke å elske. Kjærligheten bør tåle det, og gjør det. Er jeg glad i deg, og du likevel vil brenne alle broer mellom oss, så kan jeg ikke nekte deg det. Men du kan heller ikke nekte meg å stå i askehaugen og vente på at du bygger broen opp igjen.
Far, og alle hans brødre døde brått, som når man blåser ut et lys. De var alle yngre enn det jeg er nå. Jeg vet at det samme kan skje med meg, når som helst. Når jeg tenker på dette så frykter jeg ikke. Jeg føler bare vemod, for jeg har elsket livet. Jeg vet at det vil fremkalle sorg i alle jeg er glad i, men jeg tror ikke det blir en destruktiv sorg. De har bare mistet muligheten til å være sammen med meg, til å samtale med meg foran peisen, og rundt middagsbordet. De må alle eie sin sorg. For sorgen skal hjelpe dem til å verke meg ut av mitt rom i deres hus. Hvis ikke blir jeg jo et spøkelse. Rommet blir tomt. Som begravelsesbyrået bærer meg ut av mitt jordiske hus, vil sorgen hjelpe alle mine kjære til å bære meg ut av mitt rom i deres sjels hus. Mitt håp, ja jeg tørr si: min overbevisning er at de vil ta godt vare på alle de vakre minnene som fortsatt vil eksistere på fortidens vegg i mitt rom i deres sjels hus. Kanskje henger det ett vakkert ønskebilde på framtidens vegg også, et eneste ett? ”At vil vil møtes på den andre siden”. Men om det vet jeg lite, eller intet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar