onsdag, juli 06, 2011

ET OVERBUKKET VERTSHUS

Visst var her folksomt da vertinnen feiret sin 75 års dag. Her seg det inn mennesker fra vest og nord. Heldig vis har ”Vertshuset” et anneks som jeg høytidelig kaller ”Atelieret”, og det rommer så mange, som vil ta til takke med madrasser på gulvet. En av disse madrassene er 60 cm høy og pumpes opp ved å sette et støpsel i en stikkontakt, og vips utvikler den seg til en herlig dobbeltseng.
Men så en dag var alle forsvunnet. Noen skulle til hytta ved Kilsund, noen til Kypros og noen til Tyrkia. Jeg tror sannelig et ungt par skulle feriere på Kreta.
Nå fikk vertinnen og jeg noen rolig dager, men plutselig var de her igjen, men nå i puljer på vei hjem til seg selv. Stavangergjengen var til sammen fem, de dro i går. I natt kommer Karmøygjengen og de er ni. Men sengene står nyoppredde og klare. De kommer i natt mens vi sover, og sover mens vi har frokost.
Spør du hva vi skal gjøre resten av sommeren, er svaret enkelt. Vi skal feriere her. Er det vær til det skal vi slange oss i gode stoler på terrassen og nyte synet av en vakker hage og nymalte hus. Og så ser det ut til at vi vil klaske mygg, for nå er den kommet. Vi skal ikke klage, for det har sannelig vært lite mygg de siste somrene. I avisen kalles de ”flom-mygg”, og det er mulig det er det riktige navnet på denne lille stikkekroppen.
Men når sommeren heller drar vi til ”Modum”. Jeg spurte om å få være noen dager ved Sjelesorginstituttet, og det fikk jeg hvis jeg kunne tenke meg å dele ut noen sjelesørgeriske smuler under oppholdet. Reidun blir med, og jeg tro vel at vi vil oppleve at gamle minner dukker opp. For der inne i furuskogen har vi bodd og arbeidet i omlag tretten år.
Barna husker disse årene med stor glede. Her opplevde de friheten, og her kom den store verden til dem. Her spilte de fotballe og tennis, her badet de i bassenget, men også i den dype kulpen nedenfor Kaggefossen. Her lærte de elgens turnus gjennom skogen, og når haren hoppet. Nå, som foreldre, tar de barna sine med for å vise dem disse barndommens herligheter. De syntes det var dumt av oss å flytte fra stedet. Og kanskje var det nettopp det, enskjønt livet er større en ”Modum”. Men å mimre litt er det samme som å pusse støvet av gode minner.
Jeg er bedt om å holde meg til tema: ”Ditt rom i mitt hus”, og det skal jeg da gjøre, og med stor glede. Og jeg trøster meg med det som står på brikken i brødkurven vår: ”Smuler er også brød”. Så kanskje, får deltagerne ett godt brødmåltid, eller kanskje også fire.

Ingen kommentarer: