JUBELFESTEN

Det ble en stor opplevelse for Reidun og meg å se så mange fra familien og vennekretsen samlet til fest. Det var omtrent like mange som antall år som skulle feires.
Det var bare Daniel og hans Birgitte som ikke kunne stille, men flere enn tjue av våre etterkommere satte farge på samværet. Selv de to minste. Peter og Hanna, forsto hvordan oldemor burde feires.
Vår gamle venner fra ”Modum-tiden” ga oss en ekstra stor glede. Det fortalte oss at soliditeten i vennskapet var tilstede fortsatt. Dessuten hadde de alle gleden av å møte hverandre, for flere hadde flyttet fra stedet for lenge siden.
Dette ble ikke en slik vanlig fest hvor man synger noen sanger, eter, holder taler, prater ved sidemannen og så går hjem. Vår datter Anne Kristin ledet festen trygt og smidig fra A til Å. Det var leiker, konkurranser og opptrinn av barnebarna som spilte klaver og klarinett, sang solo og avsluttet festen med å synge ”Herrens velsignelse” i kor.
Maten var herlig. Både den som kom fra ”Bordets Gleder” og tilleggstrettene. Ingar lager en helt vidunderlig gulrotsuppe og den var selvsagt på bordet. Kristin er en mester i konditorvarer, også denne gang vartet hun opp med ei ”plankekake”, dvs. ei marsipankake på en meterlang planke, mesterlig pyntet med all verdens deilige frukt. Ikke en liten bit ble til overs.
En artig lek gikk ut på å vise hvor godt man kjente jubilantens historie. Men sterkest inntrykk gjorde nok alle de små lappene hvor alle fikk anledning til å skrive hva de mente om denne ”gamle” dama. Fra uventet hold kom de vakreste uttalelser. Disse har hatt langvirkning, for hun koser seg med dem den dag i dag.
Jo visst ble jeg glad i denne damen da vi møttes for lenge, lenge siden. Vi var på vei til kirken begge to. Min far og hans søndagsskoleorkester ”Frimodig” skulle ha julekonsert. Og denne kjærligheten har blitt mye dypere og bredere med årene. Nå, i en alder av 75 år er hun fortsatt min store kjærlighet. Mens min styrke og vitalitet avtar, skjer det motsatte med Reidun. Hun gjør meg lykkelig hver dag.