onsdag, august 10, 2011

FOTOGRAFIER ER SOM STØRKNET HUKOMMELSE

Jeg ville ikke husket meget fra min 75 års dag om det ikke hadde vært for min svigerdatter, den meget kreative Kristin. Hun laget en aldeles nydelig fotobok fra den dagen, som jeg fikk i julepresent. Nå kan jeg ta den fram, titte på bildene som hjelper meg til å huske. At jeg har glemt det som forgikk skyldes ikke noe annet enn at sykdommen hadde slått meg helt ut. Men bildene er som størknet hukommelse, og til stor glede for meg.
I morgen fyller jeg 78 år. Det skal ikke markeres på noen annen måte enn ved at våre gode venner gjennom mange år kommer på besøk. I dag er Reidun i full gang med å forberede besøket. Maten må nemlig være glutenfri, og det vet Reidun å ta på ramme alvor. Vi har en datter som har samme problemet, så det er alltid noe mat i fryseren som er glutenfri. Det har hendt meg (én gang) at jeg har kommet i skade for å bruke hvetemel i jevningen, men det skal aldri skje flere ganger når vi har søliakigjester på besøk.
78 år er en høy alder. Det må jeg erkjenne. For mange er det likevel ingen høy alder. Her om dagen sto det i lokalavisen vår om en mann som debuterte som forfatter 80 år gammel, og som alt hadde planene klare til en ny bok. Jeg innrømmer at han har inspirert meg. Jeg har så utrolig mye å skrive om. Det er i grunn farlig, for når store mengder stoff presser på får man dårlig tid, og da blir det vanskelig å arbeide målbevisst og systematisk.
Nå er i grunnen bare nevropatien i føttene som er en hemsko. Men det skulle ikke bety noe når jeg likevel sitter i en stol og hakker på et tastatur. Jeg må røpe at jeg allerede har skrevet en del, men her om dagen forsvant ca 25 sider sporløst. Jeg tror de må ligge på maskinen et sted, men jeg har leitet og leitet uten å finne det.
Det er ingen biografi jeg skriver på. Tror nemlig ingen har spesiell interesse av å bli orientert om mine biografiske data. Jeg skriver narratives, etter min sønn, psykomotorikerens, utfordring. Det var egentlig en klok utfordring, for nå kan jeg skrive historier om utrolig mange ting som jeg tror enhver kan være interessert i å lese. Jeg har faktisk levd et ganske variert og spennende liv, og historiene sitter fortsatt ganske løst i erindringen, og uten fotobok.
Om jeg ikke kan huske meget fra min 75 års dag, så kan jeg huske utrolig mange spennende historier fra min tid som elektriker, tømmerfløter, prest , familieterapeut og næringslivskonsulent. Det store og krevende arbeidet ligger ikke i å fortelle disse historiene, men å gi dem et språk som løfter dem fram i lyset på en litterær måte.
Jeg har tenkt: Når Roland Barthes kan skrive en meget leseverdig bok om sorgen etter sin mors død, da burde også jeg kunne skrive leseverdig om et utrag av mine mange historier. Mitt liv og min tenkning er blant annet formet av disse historiene. De er min egentlige biografi.
Nå håper jeg imidlertid jeg finner manuset jeg mistet. Det representerer mange dagers arbeid. Kanskje får jeg hjelp av min venn hivs hjerne er mye mer datalogisk enn min.

1 kommentar:

Tro Håb og Kærlighed sa...

Jeg ønsker dig til lykke med alle de 78 år! Og at du må fejre fødselsdagen mindeværdigt, uanset hvor meget du så faktisk kommer til at huske af den.
"Hver dag er en sjælden gave", synger vi - dem, du sætter ord på i dine fortællinger, er med til at berige andres. Tak, også for det!