”Nå er det lenge siden vi laget en regnbue, Gud?” sa Jesus. ”Ja, kom la oss lage en i dag”, svarte Gud. Det er slik de snakker i himmelen mamma, sa Hege da hun var fem år. Moren svarte at hun ikke visste med sikkerhet hvordan de snakket sammen. ”Jo da, det er slik de snakker sammen!” svarte jentungen.
Som barn laget vi selv regnbuer. Vi sto med ansiktet vendt mot sola og slo med en kjepp i vannet så vannet sprutet. Og der i spruten så vi regnbuen. Likevel var vi fascinert av de digre buene som ble spendt over landskapet en bygeværs dag.
Da vi kom bilende over Liertoppen mot Asker sto to digre regnbuer over himmelen presis der ei gangbru var bygd over Europaveien. På brua var det malt en bue i regnbuens farger. De tre buene syntes ha det samme sentrum. Da så vi den store forskjellen. Selv ikke våre store mestere har klart å male en regnbue så fargesterk og lett og luftig som dem vi ser på himmelen når solen synker.
Hjemme hos oss har to spesielle bønneseremonier. En felles ved frokostbordet med foto av ukens bønnebarn i Andreasskapet. Og en individuell ved leggetid. Det er utrolig mange navn som blir nevnt under disse bønnene, for det er mange vi er spurt om å be for. Disse bønnene er rituelle, for vi ønsker å nevne alle med navn. Men noen ganger lurer vi på om Gud gidder å høre på oss. Noen ganger tenker vi på hvordan han kan mota en evig strøm av bønner fra folk over hele jorden, for så å sende svar tilbake til alle. Selv ikke de mest moderne datamaskiner er i stand til å behandle en liten brøkdel av alle disse informasjonene.
Til tross for at jeg burde vite bedre, hekter jeg meg opp i de tekniske problemene. Men saken er jo ganske enkel: Gud er Ånd. Det er jeg også. Guds Ånd bor i meg, og min ånd bor i meg. Det er koblingen mellom disse to som lager bønner. Når jeg tror at Gud kanskje blir trett av alle mine faste bønnelister, så er det nok ikke slik. Det er jeg som går trett, går trett av å nevne med navn alle disse jeg ber for, om og om igjen.
I gode stunder er det helt annerledes. Da er det som om Guds Ånd og min omslutter den personen jeg ber for. Vedkommende person blir plassert i et kraftfelt. Det føles godt og meget motiverende.
Jo visst lager Gud regnbuer. Det kan jeg også, men selvfølgeig ut fra de samme fysiske betingelser. Gud kan, sammen med meg, omslutte ethvert menneske jeg ber for med sin sterke Ånd, en ånd som lik regnbuen strekker seg fra Gud til meg med bønnepersonen i sirkelens sentrum.
Kom, la oss lage regnbuer. Store og fargerike.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar