KINO MITT PÅ DAGEN

Sammen med et vennepar gikk vi på kino for å se den nye filmen om Thor Heyerdahls flåteferd over Stillehavet. Jeg gikk med forventninger for jeg hadde sett dokumentarfilmen Kon-Tiki, den som vant en Oscar pris. Jeg syns dette var en fattig fim. Den hadde kanskje egnet seg best som teater. Det skal noe til for å lage en spennende film av noen mannfolk på et flåtedekk. Og Stillehavet er for stort til å gjøre reisen spennende til enhver tid. Hos meg fikk den ikke mer enn terningkast to. Disse to filmene forteller oss at det virkelige liv er mer dramatisk enn det man skaper i et filmstudio. Jeg husker det eutentiske drama fra den første ferden som en emosjonell besettelse. Her ble følelsene vist oss helt eutentisk. Livet om bord i flåten var ikke skuespill, det var filmet levende liv. Som unggutt så jeg filmen, leste bøkene og møtte heltene Som voksen tok jeg med et amerikansk ektepar til Bygdø. Ron fortalte at han som barn hadde Thor Heyerdahl som sin store helt. Han hadde sett filmen og lest bøkene og presset på for at vi skulle gå til Kon-Tiki museet. Der så jeg tilfeldig at Heyerdahl var tilstede og jeg spurte Ron om han hadde lyst til å bli introdusert for ham. Han bare ristet på hode og trodde jeg drev gjøn med ham. Jeg gikk bort til Heyerdahl og hilste på ham og fortalte om mine amerikanske venner. Heyerdahl smilte opp og ba meg hente dem. Nå ble de riktig forskrekket og trodde det hele var en spøk. Men Heyerdahl tok hjertelig imot dem og ga uttrykk for at han satte stor pris på å hilse på dem, og sa: Men vil dere kanskje hilse på Danielsson også? Han er tilfeldigvis her i dag, og så kalte han på svensken. Mine amerikanske venner ble så overveldet at ingen ting av det jeg senere tok dem med på kunne måle seg med møte med denne store eventyreren. Kon Tiki filmen var ekte vare. Møte med Heyerdal og Danielsson var ekte vare. Om hans vitenskapelige konklusjoner var av samme sterke ekthet, det kan jeg ikke bedømme. Men få nordmenn har satt Norge på kartet som Thor Heyerdahl, og så var han så folkelig. Om ikke denne formiddagsfilmen var av det beste slaget klarte den i alle falle å ta oss med tilbake til denne eventyrlig flåteferden på 101 dager over åpne havet.