tirsdag, september 04, 2007

Å HA, ELLER VÆRE FANTASI

Vitnesbyrdet

Jeg skriver om handipaks.
Mitt største handikap er at jeg er den jeg er.
Jeg har ikke fantasier, jeg er fantasi.
Dette er måten jeg lever på.
Jeg åpner mine sanser,strekker meg ut etter det som fins der ute.
Tar det inn i meg og berører det med alt i meg, som er meg.
Så tar jeg det ut av meg for å forandre virkeligheten.

Slik er jeg.
"Men slik bør jeg jo ikke være".
Når det jeg har sanset blir eltet og knadd,
og så sendes ut for å forandre virkeligheten.
så kan det hende at forandringen ikke er ønskelig.

Kanskje bør alt være som det alltid har vært?

Helt helt, eller halvt fiende - - - -.

Mitt største handikap er meg selv.

Men hvordan kan jeg være annerledes,
være som dem som har sin trygghet i det uforanderlige,
og i det at alt skal være som det alltid har vært?

Kan jeg som fantasi la være å være fantasi?
Ville det ikke vært bedre for meg, og andre,
om jeg bare hadde hatt fantasier?

Kan en sort bli en hvit, og kan en ravnen bli spurv?

Den sortes væren er å være sort, og den hvites - å være hvit.
En ravns væren er å være ravn, og spurvens å være spurv,
og så langt som deres sanser kan bringe dem ut..

Hva kan man si om en som er sin fantasis væren?

At det er lagnad?

En som er, kan ikke ha det han er.
Og ikke være det han har.

Skal jeg kjempe min værens kamp?
Skal jeg tie min værens taushet?

Skal jeg gå inn i mitt rom, lukke min dør,
og være min fantasis væren
til ingens sjenanse, og ingens frykt?

Hvordan unngå at fantasien ser i meg, tenker i meg, og taler i meg?

Ved at de som er redde, som ikke vil forandring,
kommer til mitt sted for å forandre meg?
Våger de det?
Når de vet at fantasien forandrer, også dem.

Hvis jeg kunne velge, og det kan jeg ikke,
ville jeg heller ha fantasier, enn å være fantasi.
Men jeg kan ikke velge.

Skal jeg - ut fra min væren - bruke meg selv i trass-
og forandre det som ikke ønsker forandring -
men forandre det likevel -
så det blir plass til min væren i verden?

Mitt handikap er min væren.
Hva annet kan jeg være?
Kan jeg være min ikkeværen?

Ikkeværen?

Døden?

Jeg vil være den jeg er,
være fantasien,
Være det så langt mine sansers hender når,
og så langt kjærlighet vil følge meg.

Ingen kommentarer: