KOM MAI, DU SKJØNNE MILDE

I kveld kommer Rune. Han skal få servert faderens viltgryte, laget av eget innkjøpt reinskjøtt, trolig fra tamrein. Jeg må trylle fram viltsmaken selv. En viktig ingrediens i så måte er einebær. I moren på selveste 1. Mai, kjører vi til Skotterud for å hente bilen han har kjøpt. Det holder ikke med én bil lenger i en familie hvor fem har førerkort og den sjette er under full opplæring. Jeg kan huske jeg har uttalt at bilen ”min” økte i verdi proporsjonalt med antall førerkort i familien. Nå er vi bare to, og bilen er ikke min, men ”hennes”, og hun er en trygg og god sjåfør. Og nå vet hun nøyaktig hva hun skal gjøre for å fylle bensin og bytte fra vinter til sommerhjul.
Selv om Bjørnsson, som har vært død i 100 år, valgte seg april til sin måned, kanskje fordi den passet hans gemytt, foretrekker jeg selv mai. Og, som nevnt er 1. Mai allerede i morgen. Her finnes ikke en snøflekk, men under hekken står en stripe av blått og en av hvitt. Shilla og hvitveis trives under hekken, men blåveisen har fått trangere kår med årene. Overskuddsjord legges gjerne under lindehekken, og da går det nok en tid før blåveisen klarer å sprengt seg fram til lyset, om den ikke alt har gitt opp. Men der skal komme pinseliljer og lillekonvaler etter hvert.
Jeg kan knapt gjøre nytte for meg i hagen lenger. Reidun både elsker hagearbeid, og står på som var hun en gartner. Nå blir hun sliten, og forundrer seg over det. Minner jeg henne om at hun er 75 år neste år gjør det ikke inntrykk. Men for å lette presset har vi gjort avtaler med polakken Marcin om å ruske kraftig opp i hagen en gang om våren og en gang om høsten. Og han nøler ikke. Da jeg spurte ham om hva som bør gjøres med plenen sa han at den kunne han fikse. Mosen skulle han fjerne ved gjødsling, men – sa han ”Det blir mye plenklipping, for gresset vil gro fort og høyt!”
Vi har før om årene hatt unggutter til å klippe gresset mot betaling, og når det passer dem. Fruen har nå lært å starte gressklipperen og kjører den over plenene likeså greit som hun kjører bilen på landeveiene. Men om det er greit for henne, så svir det i min stolte samvittighet. ”Du kan ikke engang følge etter en klipper som går for egen maskin?” Marcin har foreslått at vi kjøper en robot som trofast plenklipper. Den er nesten lydløs og den jobber natt og dag. Og når kreftene ebber ut finner den selv tilbake til ladestasjonen, hvor den suger inn ny energi til en ny klippeøkt. Men vesenet koster mellom 12 og 15 tusen kroner og det er det ikke alltid lett å få inn på et strengt budsjett. Kanskje kan jeg la ideen motivere meg til å male et par bilder som er lett å selge? Våren er jo her med alle sine sprudlende, og skapende krefter. Så hvem vet om ikke jeg får et malerraptus snart.
Ellers byr Mai på mange bursdager. Bare på én dag, 4. Mai, er det fire av mine nære som har bursdag. Storebror Harry blir 85. Min gamle venn fra konfirmasjonstiden, Dagfinn Kvale, i San Francisco, fyller 77. Anne Kristin, vår datter i Stavanger, er 47 år denne dagen. Mitt fadderbarn Julian har også fødselsdag den 4. Han må vel snart være 25 år kan jeg tenke. Og så kommer den ene etter den andre, som blomsterknopper på en gren, og påstår de er født i Mai. Og jeg har ingen grunn til i tvile. Det negative er at gavekontoen minker kraftig, det positive er at derfor gjør man mange glade. Gratulerer alle som er født i Mai!
Men la meg nå få avslutte med en jublende gladmelding. Peter er kommet! Han forlot sin mammas mage den 28. April, og ble straks omgjort til klanens superhelt. ”Jeg mener jeg har sett ham før---” har jeg sagt. Og da tenker jeg på Peters bestefar. Jeg reiste fra Göteborg til Oslo for å bringe han hjem til Strømmen, hvor Reidun, guttens stolte mor, hadde forberedt hjemkomsten med stor kjærlighet. Da jeg satt med vårt nyfødte barn i armene og så ham inn i øynene så jeg inn i et skummelt mørke som skremte meg. Hva rommet han? Han virket allvitende. Kanskje var han det da? Og nå ser jeg på et foto av Peter og får de samme fornemmelser. Men snart fester blikket seg og vi kan formidle oss til gutten. Jeg ser en lykkelig familie på fire samlet i et vakkert hjem på Veda, og det er vår, og de sitter rundt bordet; Vesla, Peter, Far og Mor. Tenk om alle folk i den vide verda kunne ha det så godt.