Endelig kom dagen som Henriette har sett fram mot med stor spenning og glede. Foran medbrakt prest i den stor Nye Åkra Kirke sto hun ved siden av sitt hjertes utkårede og svarte JA! På prestens spørsmål. Det ene kom i et dypt toneleie. Det andre kom jublende i fistel. Og brudgommen? Ja, det er Andreas. Sønn av Anne og Per Arne Dahl, som var våre gode omgangsvenner da vi jobbet på ”Modum”.
Andreas er skuespiller, en frilanser, som ikke sitter og venter på at jobbene skal falle ned i fanget hans, men som skaper dem selv. Like etter bryllupet la han ut på turné med sin far, og sin venn Stian Tveit. Forestillingen de debuterte med i fjor sommer, fortsatte de med nå i år. Per Arne forteller om Gabriel Scott, Stian Tveit spiller musikken som er komponert til forestillingen, og Andreas spiller fiskeren Markus. Forestillingen har foreløpig blitt oppsatt fem steder, og alltid med stappfulle hus. Ett sted måtte hundre personer avvises. Tilbakemeldingene er til å bli flaue av. Andreas er i ferd med å finne sin meningsfulle nisje.
Henriette vil jobbe med TV, og går fra småjobb til småjobb, men er sterkt innstilt på å gjøre et utmerket arbeid hver gang. Hun har jobbet med ”Det store korslaget” som regiassistent, og med barneprogram. Hun vil noe, jenta mi, og jeg er sikker på at hun vil lykkes. Men det er opplagt at foreldrene er litt bekymret. Begge er frilansere og uten fast inntekt. Vi gamlingene ser på fast inntekt som en livsforsikring. Vi er uten tro og håp, vi får en jobb og gjør det som forvetes og tar imot lønn til fast tid.
Selv gjorde jeg opprør mot dette. Jeg sluttet i fast lønnet stilling da jeg var 53 år gammel. Da kastet jeg meg ut på ”de sytti tusen favner”. Jeg lærte straks at det var et must å levere gode varer, for de reklamerte for seg selv. Reklame trengte jeg det første året, men siden gikk det av seg selv. Opp i mot 100 oppdrag i året i 15 år. Og selv om jeg aldri lot meg friste til å prise meg for høyt, hadde jeg en inntekt langt høyere enn jeg som ansatt kunne drømme om. Men forutsetningen var hardt og ærlig arbeid.
Nå starter disse to på denne måten helt i starten av sitt karriereliv. Men satser de målrettet og alltid er innstilt på å levere kvalitet, frykter jeg ikke for deres økonomi. Og de vil slippe å spørre om oppdrag. De vil bli etterspurt.
Bryllupet varte i tre dager. Det startet fredag kveld ved at brudens far hadde satt opp et digert partytelt i hagen hvor han og brudens mor serverte tilreisende gjester , og andre, mer enn femten kilo ferske reker med tilbehør. Brudgommens foreldre var ivrige med-verter og gikk oss til hånde med all den service vi hadde behov for. Og så var været så fantastisk.
På selve festdagen ble vielsen en festforestilling av de sjeldne. Brudepikene kom inn i kirken til vakker musikk og strødde roseblader på løperen. De åpnet for tårestrømmene, for de var barbeinte og bare tre år. Så ble dørene åpnet på nytt og inn kom far og datter. Det ble en skjønnhetsåpenbaring av de sjeldne. Det gjorde et sterkt inntrykk da faren håndhilste på brudgommen og overga bruden til ham. Han bukket høvisk og førte henne til alteret. Det var en mektig opplevelse da alle fire foreldrene leste fra skriften, og da presten snakket til brudeparet og oss andre på en inderlig og alvorlig måte og med glimt i øye og med de skjønneste formuleringer.
Trygge og lykkelig toget brudeparet ut av kirken. Nå kunne alle få hilse på dem og lykkeønske dem. Brudgommens far ønsket at alle de fremmøtte skulle få kirkekaffe og kanelsnurrer å bite i. Det ble preludiet til den store festen i Blåkors store festsal, helt ute ved havet. Brudeparet trillet snart av sted i en helt fantastisk, åpen veteranvogn, og de fire forloverne fulgte etter i en herlig amerikansk kabriolet. Festen begynte der og da.
Herfra og fremover burde jeg bare vise bilder, men akk jeg får ikke dette til som jeg ønsker. Det er noe med mine datakunnskaper som ikke funker. Men la meg bare få avslutte med å si at det ble en fest som strakk seg over midnatt og til kl. 02.00, med taler, sanger og festlige opptrinn, godt ledet av to toastmastere, hvorav den ene het Kjell Arild Hareide, ja stortingsmannen for KrF. Han hadde ordnet det slik at både statsministeren og utenriksministeren, og en annen politiker, talte direkte til brudeparet på storskjerm. (En politikers hverdag er mangfoldig). Jeg sloknet kl. 24.00, men fruen holt ut til the bitter end, som altså ikke var bitter i det hele tatt.
Neste dag ble det arrangert både frokost og middag for de tilreisende, og feststemningen var fortsatt tilstede. Men det var litt av en overgang å se brudeparet i Olabukser med hull på leggen og festlige T-skjorter. Glamouren bør ikke vare for lenge. Det var to voksne mennesker som giftet seg og viste oss sitt fantastiske nettverk av herlig venner.
Gratulerer, kjære Henriette og Andreas. Jeg gleder meg til første visitten dere skal avlegge ”Vertshuset”. Kanskje blir det en kombinasjon av tre bursdager? Andreas har nettopp fylt 28. Henriette fyller 25 primo august, og bare to dager etter klasker bestefar til med 77, og da er det ingen aldersforskjell å snakke om.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar