GULLGUTTA GULLI

Øyvind heter han. Han gråt helt sikkert da han ble født. Men siden har han ledd. Jeg kjenner han, han er et stort smil. Han er barnebarnet til engelen jeg skrev om i en tidligere blogg. Ja, jeg kjenner ham som en solstråle. Han bor like på den andre siden av Leirelva, men vi regner ham som ”vår”. Han er ikke en ”Mister hvem som helst”. Han er på alle måter en ener. Hans foreldre har vært, og er fortsatt speiderledere i kirken vår. Øyvind og hans to yngre brødre har vært med i ”speider`n” fra de var bitte små. De er så ulike som tre dråper vann, men ”speider´n” har de hatt som felles interesse, og har det fortsatt. Øyvind er nå leder for rovergruppa. Hvor langt opp i speiderhierarkiet brødrene er kommet vet jeg faktisk ikke, men jeg ser dem alle tre under familiegudstjenesten når de marsjerer inn og ut i prosesjon.
Yngstemann Thomas er konfirmant i år. Han har markert seg som en meget habil musiker. Han spiller trombone og gleder oss med sitt spill både titt og ofte, og helt fra han var så liten at han knapt kunne løfte trombonen. Flere korps er ute etter ham, og det er tydelig at han elsker sitt instrument og at han har vokst som musiker. Hvorvidt han vil velge musikk som yrke, nei det er for tidlig si. Men dyktig er han. Dyktig som få.
Mellommannen heter Vegard. Han elsker å jobbe med jorda, med blomster og andre vekster. Han er sart ferdig med videregående, hvor han har gått på hagebrukslinja, hvis det er noe som heter det. Hvis du vil kontakte ham utenfor skoletiden er han lettest å finne i gamle Jørgensens gartneri. Der jobber han som en gartner, og det er tydelig for alle at han elsker planter og blomster. Han er litt av en forretningsmann også, og tar godt vare på pengene han tjener i de forskjelligste arbeidsoppgavene. Hos oss har han slått plenen, og gitt oss praktiske hageråd. Vi er ikke i tvil om hva han kommer til å bli, for han er det allerede.
Øyvind, den eldste i flokken, er i ferd med å avslutte studiene på BI. Man skulle tro det var krevende nok, men nei, gutten har overskudd til mye mer. Han leder rovergruppa, som nevnt, han skriver flittig i kirkens hjemmeside. Det gjør også hans yngre bror. Men det som gjør Øyvind unik er hans danseferdigheter. Han er både kretsmester, norgesmester, europamester og endog verdensmester. Nettopp fordi han lever et disiplinert liv får han tid til alt dette. Det er ikke tamme selskapsdanser som har fanget hans interesse, men danser som krever god rytme, stor hastighet og utrolig akrobatisme. Han har opptrådt i kirken med sin kunst så jeg vet at han er dyktig. Jeg vet ikke om jeg skriver riktig nå, men jeg mener jeg har hørt ord som: Freestyle/Discojazz, IDO Disco og IDO Freestyle. Samma det, men kraftfullt og feiende flott er det i alle fall.

Klikker du deg inn på hjemmesiden til menigheten vil du se at de to eldste brødrene er flittige bidragsytere, både når det gjelder å referere begivenheter, men også tankevekkende, andaktspregede lesestykker. Bare så trist at menighetens aktiviteter er lagt opp for å tilfredsstille oss pensjonister, og ikke disse begavede ungdommene. Jeg kommer til å følge med ”Gullgutta Gulli” i tiden fremover, og jeg ønsker dem alt det beste jeg kan tenke på.