SKJER DET NOE?

For første gang på snart to år har jeg tatt meg selv i å planlegge et maleri. Jeg vet ikke hva det betyr, men det var en god opplevelse.
Jeg så bilde for mitt indre øye, og hva jeg måtte gjøre for å skape det. Det som forbauset meg var et hadde grepet tilbake til et billedspråk jeg var fortrolig med for mange år siden.
Hvorfor jeg løsrev meg fra denne måten å male bilder på, vet jeg ikke sikkert, men kanskje kom det av at jeg var redd for å stagnere?
Tiden har vist at jeg ikke har klart å utvikle nyere og bedre måter å male på, heller tvert om.
Jeg vet ikke om jeg er i stand til å beskrive hva jeg planla. Det er heller ikke det som er interessant i første omgang, men at jeg satt i min ”godstol” og faktisk arbeidet seriøst med oppbyggingen av et bilde igjen.
Jeg vet ikke om dette betyr at det nå er like før jeg tar fatt på mitt bildeskapende arbeid igjen, eller om dette bare var et blaff, og et tidsfordriv.
Jeg føler faktisk at jeg vil komme i gang igjen. Det er en høy terskel jeg må forsere for å få det til.
Men etter å ha sett TV programmet ”Uten grenser” føler jeg meg litt beskjemmet. I programmet finnes en gruppe mennesker med de mest kompliserte handycaps. De har et felles mål, å komme opp på toppen av Snøhetta.
I og for seg er vel det ikke et mål som synes viktig i seg selv. Men for deltagerne er det et mål som vil understreke at de kan overvinne sine fysiske skavanker ved hver dag å holde fast på målet og samarbeide med de andre handycapte for å nå det.
Mine problemer er ikke fysiske, i alle fall ikke sammenlignet med gruppens på vei mot Snøhetta. Jeg går hver dag inn i mitt atelier, setter meg til min datamaskin og skriver. Hvis jeg nå klarer å bytte spor og begynner å male, er jeg i tvil om jag klarer å jobbe med ”vekselbruket”.
Kanskje jeg kan slå av på kravene jeg stiller til meg selv, som maler? Kanskje kan ett bilde hver fjortende dag var nok? Det er jo langt bedre enn ingen.
Hvorfor jeg skriver om dette? Det synes åpenbart. Nå flere får vite om det øver jeg press på meg selv. Så, nå får vi se.