”Fugl Fønix”

Jeg åpnet maleriutstilling i år, lørdag den 20. Juni, og opplevde det som et lite mirakel. Det er ikke så lenge siden Vaskulitt og hjerteflimmer stjal all min energi og tørket ut de skapende kilder. Men veds Guds suverene helbredelse er jeg tilbake i livet igjen. Ja, for det var selvsagt Gud som grep inn og ledet helbredelsesprosessen. At han engasjerte et batteri meget dyktige leger, en herlig stab sykepleier, en stor skare venner og min kjærlige familie med Reidun i første rekke, vitner bare om hvor stor og klok han er.
Nå er jobben gjort. Det gikk bra og jeg har det godt. Og i går åpnet jeg altså utstillingen ”Det indre- og det ytre landskap” med 33 malerier i olje på lerret. De aller fleste malt de siste fire månedene.
Egentlig burde jeg kalt utstillingen ”Fugl Fønix” etter tittelen på det bilde som startet maleprosessen. Jeg hadde sittet tre hele dager foran et oppspent hvitt lerret uten å komme i gang. Da jeg tilslutt tvang meg selv til å skvette noen farger på lerretet ble jeg skremmende trett og satte meg til IMac’en og flyktet ut på Internett. Etter om lag en time snur jeg meg og ser mot staffeliet. Da ser jeg det! O gru! Jeg har nakent og naivt malte den store tristheten.
Men der og da våknet krigeren i meg og jeg besluttet å ta opp kampen mot mørket og det depressive. Jeg bestemte meg for å gjøre lerretet til slagmark, og å utruste meg med lysere og lettere ammunisjon. Kampviljen var følbar og motivasjonen stor. Så startet jeg prosessen som har gått gjennom en hel rekke bilder og fram til bilde som jeg har kalt: ”Hva nå doktor?” Dette er et bilde som varsler mulighet for ”ny” kurs. Spørsmålet er om kursen utelukkende gjelder kunsten, eller også om den også inkluderer livet og helsen. Jeg har på følelsen at det dreier seg om begge deler.
Bilde med tittelen ”Fugl Fønix” er et abstrakt bilde, men for en som kjenner til det persiske sagnet om fuglen Fønix, ser man den røde fuglen stige opp fra dødens aske, mot lyset og livet. I det greske språket er Phonix (Fønix) navnet på den kostbare røde fargen purpur”. Sagnet forteller at det eksisterte bare én fugl om gangen av arten Fønix. Denne kommer til jorden en gang hvert femhundrede år, eller tusende år, Den brenner til døde i sitt eget rede, men stiger så opp av aksen, opp mot himmelen, og blir et symbol på forvandling og gjenfødelse. Bilde av Fønix kan finnes på gamle mynter , gjerne med keiserens portrett på den andre siden. Symbolkraften er altså meget stor.
Jeg føler jeg har steget opp fra dødens og mørkets favntak, og med glede løftet meg opp mot lyset, det gode og evige, og er full av takknemlighet. I takknemlighetens klarsyn ser jeg en skare av herlige håpsentreprenører som omsorgsfullt har lært meg å holde fast på – ja, nettopp håpet. Håpet er halve helbredelsen.