MODNING

Jeg så et fotografi av meg selv her om dagen som jeg likte godt. Det skyltes verken min korpus eller mitt kontrafei, men smilet og gleden jeg viste. Selvsagt skyldes dette at åpningen av maleriutstillingen ble så vellykket, og hvor tilbakemeldingene var så smigrende. En kunstner er en uforbederlig ekshibisjonist.
Jeg betrakter dette fotografiet på bakgrunnen av tristheten etter sykdommen, som jeg ikke hadde kommet meg ut av, men kamuflert. Nå tror jeg sannelig jeg er ute av tunnelen. Nå trenger jeg ikke å forstille meg lenger. Tror faktisk gleden er ekte.
Dette minner meg om en bønn jeg ofte ba da jeg opplevde at alderen begynte å sette sitt preg på meg, og det er en del år siden nå. Nå ber jeg:
”Kjære Herre. Du som har gitt meg liv og helse hjelp meg nå - når jeg er blitt gammel - å vise glede og tilfredshet over alt hvor jeg er. Lær meg hvordan jeg skal unngå å bli en sur, gammel grinebiter som sprer misnøye og uttakknemlighet blant familie og vener. Lær meg ydmykhet og takknemlighet, for livet e jo så godt og så stort”.
I dag, under vår ”Andreasmesse” ved kjøkkenbordet, leste min kone en andakt hvor andaktsholderen forteller at hun ikke har vært flink til å vente med å smake på solbærene før de er ordentlig modne.
Dette ledet samtalen inn på modenhet generelt. Vår personlige utvikling er i grunnen en lang prosess, og burde aller helst være en modningsprosess.
Det er to markante ting som forteller oss om frukten er moden. Det ene er sødme. Frukten bli søt og behagelig å spise. Det andre er frigjøring. Frukten gjør seg fri fra treet, og blir helt seg selv. (En tredje ting er at frøene er klargjort for såing).
Det er ikke slik å forstå at når denne erkjennelse overføres til vår situasjon så er det et tegn på at vi nærmer oss avslutningen av livet. Slett ikke. Hjemme i min barndoms eplehage hadde far plantet ni forskjellige trær som bar tolv forskjellige epler. Hans tanke var at vi skulle kunne spise epler av trærne fra begynnelsen av august til langt ut på høsten. Noen måtte plukkes mens de fortsatt var sure og harde. Disse var ikke spiselige før ut på våren året etter. Men da var de blitt utsøkt deilige. Modningsprosessen fortsatte selv etter at eplet ble frigjort fra treet.
Jeg har møtt mange mennesker. Det har slått meg at modenhet ikke har med alder å gjøre. Jeg har møtt gamle mennesker som har virket svært umodne på meg. Men jeg har også møtte unge mennesker som har forbauset meg ved sin modenhet.
Så har den menneskelige modenhet kanskje ingen ting med alder og tid å gjøre. Kanskje er det hvordan vi møter opp på livets arena som bevirker modning eller ikke.
Frie mennesker, som er søte og behagelig å være sammen med, kan vi støte på i alle aldersgrupper. Deres selvstendighet og modenhet synes å være en frukt av kjærligheten.
Herre, lær meg kunsten!