VI ER TO SLAGS MALERE

Vi er to slags malere som jobber her i Lundsalleen 16 i dag. Det ene er polakkene, som frisker opp hovedhuset med blank og deilig Rørosrød oljemaling. De er effektive og dyktige, og så smiler de så bredt når vertinnen serverer kaffe og vafler. Og så er det undertegnede. Jeg svinger mine pensler på langt mindre flater, og har forskanset meg inne i annekset som kalles Atelier – noe som det i realiteten er.
Polakkene blir trolig ferdige med jobben i løpet av dagen. Jeg blir nok aldri ferdig. Det vil si – jeg blir nok ferdig med et prosjekt, som for eksempel ustillingen i Aur Prestegård, Aurskog, som åpner den 20. Juni kl. 12.00 med Lenseorkester, rømmegrøt og vafler, men aldri som maler.
Plakatene og innbydelsene er kommet fra trykkeriet, og utstillingskatalogen med opplysninger om alle bildene, ca 30 arbeider, er påbegynt men kan ikke gjøres ferdig før maleriene er hengt på plass av hensyn til nummerrekkefølgen.
Som polakkene maler også jeg med oljefarger. Det mest brukte malemediet gjennom flere hundre år. Det har utallige fordeler, men også ulemper. De tørker så sakte slik at nødvendig overmaling må vente, og ofte alt for lenge. Dette kan bli slitsomt når man skaper abstrakte bilder, for da styrers fargevalg og penselføring av intuitisjoner og emosjonelle erkjennelser som er aktuelle – ”her og nå”.
Vår datter, Anne Kristin, har vært min dyktige mentor de siste månedene. Hun har hatt et ønske om at jeg skal male den digre rododendronbusken (50m2) like utenfor ateliervinduet, når den står i full blomst. Og den gjør det akkurat nå. Jeg har svart positivt på ønsket, og er i full sving med å plassere den svære busken på et digert lerret. Men så skjer det da at det kreves at jeg maler vått i vått, for det tar så kjedelig lang tid før malingen tørker. For enkelte farger tar det så lang tid at busken vil vær avblomstret lenge før jeg er ferdig.
Jeg har nevnt det før at jeg av flere grunne må gå over til å bruke akrylfarger. Men dette medium er heller ikke uten problemer. En av ulempene er faktisk at det tørker for fort. Det gjelder malingen på paletten, men også på lerretet. Faktisk gjelder det også malingen i penslene. Rengjøres de ikke hurtig og ordentlig, men tørker inn, er det umulig å få rengjort dem skikkelig.
På den ene siden må jeg nå stue bort alle oljefargene, terpentinen, palettene, penslene og knivene så jeg ikke kommer i skade for å velge en oljefarge i stedet for akryl. Visst er det mulig å benytte de to medier samtidig, men da må man huske å male olje på akryl, og ikke omvendt. Akrylmalingen vil tørke raskt og legge seg som en hinne oppå oljemalingen, som tørker sakte. Resultatet blir at man kan trekke av akrylmalingen i vide flak. Å blande olje og akryl kalles ofte mixed media, og kan bli veldig effektfullt og fint. Men jeg kommer nå til utelukkende å bruke akryl. Det vil si at jeg må handle inn helt nytt ustyr. Nå håper jeg at resultatet av utstillingen vil gi meg råd til det.
Jeg kommer til å veksle mellom figurative og abstrakte uttrykk, men starter nok opp med det abstrakte først. Jeg føler at mitt indre er så aktivt for tiden at det oppleves helt naturlig å gripe fatt i det som hele tiden skjer på det indre, usynlige plan. For meg er det naturlig å benytte meg av store formater når jeg maler abstrakte bilder. Men bilder i store formater er dyre, så begrensningen vil komme av seg selv.
Nå nærmer utstillingsdagen seg. Det er mye som skal gjøres før den høytidelige åpningen. Innbydelser skal skrives. Plakater henges opp. Bildene skal fraktes til Aur og henges opp. Katalogen skal deretter skrives ferdig og mangfoldiggjøres. Ja! Ja, og så kan dørene åpnes så folk kan strømme inn i store flokker. Nifst!
Du er herved invitert til vernissasjen den 20.06.089. kl. 12.00. Skal bli hyggelig å møte deg under linden og i galleriet. Det er ordentlig koselig i og rundt den gamle presteboligen.

God helg - kjære bloggvenner.