STILLINGSANNONSER

Jeg kom på det i dag, det jeg ikke husket i går. Den samme tanken slo ned i meg i dag også: ”Hvorfor leser du stillingsannonser?” Du vet det ikke blir rykket inn en enste stillingsannonse som du kan søke på. Likevel leser jeg alle. Stillinger i barnehager eller på høyskoler, det går ut på ett. Jeg ser etter hvilke kvalifikasjoner man bør ha, og om jeg har kvalifikasjoner gode nok. Jeg burde være kvalifisert til de fleste. Bare alderen skulle tilsi at jeg har snuset på det meste gjennom et langt liv. Men hvorfor denne monomane opptatthet av stillingsannonser? Kan det komme av at jeg aldri har søkt en stilling? Dette er ikke sant. Jeg har søkt én stilling. I den la jeg vekt på å få med alt som var relevant. Jeg mente jeg ville fylle kravene særdeles godt, og var spent på svaret. Det viste seg at søknaden min hadde voldt stort hodebry på konoret den var adressert til. Jeg fikk ikke skriftlig svar, men en bekymret telefon fra lederen som sa: ”Kvebæk, vi vet ikke hvordan vi skal stille oss til søknaden. Den har satt oss i stor forlegenhet. Du er så overkvalifisert til stillingen at vi alle her på kontoret ble engstelige. Hvordan skulle vi forholde oss til deg. Vi ville føle oss som ubetydelige hele gjengen. Opprettholder du søknaden må vi avslå den med begrunnelsen: ”Alt for overkvalifisert”, så jeg håper du trekker søknaden tilbake og hjelper oss ut av en svært vanskelig stuasjon”. Vel, jeg kunne da ikke annet enn å be dem sende søknaden tilbake til meg. Dette var den første og siste gang jeg søkte en jobb. Alt jeg har jobbet med har jeg vært ”headhuntet” til. Selv den siste stillingen min som konsulent i leder- og personalutvikling. På oppfordring fra kjente ledere i næringslivet startet jeg mitt eget firma. I tiden som fulgte manglet det ikke på henvendelser fra til dels svært kvalifiserte personer som ønsket å arbeide sammen med meg i mitt nye firma. Men jeg kunne ikke ansette noen som ikke kunne arbeide inn sin egen lønn. Hadde de kunnet det behøvde de ikke å jobbe hos meg. Nei, jeg ble et enmannsfirma. Egentlig et tomannsfirma, for jeg ansatte Reidun i en stilling som daglig leder med hovedoppgave å styre økonomien. Dette klarte hun så fint at jeg hadde ikke behov for andre. Nå, etter vi har lagt ned firma har hun påtatt deg jobben å rydde opp i arkivene og makulere alt vi ikke hadde behov for å samle på. Sier jeg nå at hun har fylt 80 svarte plastsekker med makulasjon, vil hun helt sikker redusere antallet til 70. Hun liker ikke overdrivelser. Det er gøy å følge med stillingsmarkedet selv om jeg nå er underkvalifisert til de fleste jobbene. For en av de viktigste kvalifikasjoner er alderen. Jeg har første gang til gode å se en annonse som søker etter en mann på 80 år eller eldre. Ikke engang i et begravelsesbyrå er det plass til ham. Min kone leser dødsannonser. Hun sjekker fødselsåret og uffer seg når hun finner mange som er født senere enn hun. Jeg sier litt spøkefullt at jeg skal nevne det for henne hvis hennes egen dødsannonse står i avisen, for den vil overraske henne til de grader, for hun er fortsatt i full fart både inne og ute. Men akk, ingen overlever seg selv. Noen ganger har jeg tenkt jeg skulle gjøre en undersøkelse på hvilke kvalifikasjoner man i hovedsak søkte etter. HHvor mange ville søkte etter personer med relevante kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og initivtiv? Så ville jeg sette det jeg fant opp mot dem som søkte etter forlk med relevant evne til nærhet, ømhet, varme og innlevelse. Selv ikke blant blant personaldirketører ville jeg finne de fire siste egeneskapene som ønsket til stillingen. I mine 15 år i faget fant jeg respekt for disse fire siste kriteriene. Grunnen er enkel nok, det er kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og initiativ som kunne konverteres til økonomi. Og når man ikke har andre verdier som betyr noe, så vil evnen til nærhet, ømhet, varme og innlevelse ikke være påaktet i det heletatt. De gir jo ikke økonomi. Men de gir andre verdier som er langt viktigere enn økonomi. Dette er en påstand jeg gjennom hele livet har forfektet. Stillingsannonsene viser i sum hvilket samfunn vi egentlig vil ha, derfor følger jeg med på dem, og speider etter forandringe.