Vi bor på den samme klode. Vi som bor er i prinsippet like mye verd, men vi er aldeles ikke like. Ytre sett er det store forskjeller. Selv eneggede tvillinger har sine individuelle særpreg. Og når noen vil lære oss at ”inni er vi like” – er dette – selvfølgelig – helt absurd.
Det har falt i min lodd å bli invitert inn i mange menneskers indre verden. Når sant skal sies var det jeg fikk se så ufattelig forskjellig fra person til person.
C.G. Jung har forsøkt å katalogisere ulikheten, Han kom fram til
to holdningsgrupper. Den utadvendte og den innadvendte. Og mellom to ekstrem yterpunkter på vektstangen laget han en skala
med et midtpunkt / moment hvor man var begge deler like meget.
Jung observerte også at folks psykologiske funksjoner var helt forskjellige. Noen var rasjonelle, og andre irrasjonelle.
På den rasjonelle aksen plasserte han ytterst på den ene siden dem som vurderte ut fra rett og galt. På det andre yterpunkt dem som vurderte ut fra godt og ondt. Pussig, ikke sant? Grunnet til at han opplevde dem begge som rasjonelle er rett og slett at begge er opptatt av evaluering, men ut fra ulike kriterier.
Også her tenkte Jung seg en skala fra det ekstreme på den ene siden av aksen til det ekstremt motsatte. Og midt i mellom var balansepunkt, hvor man var like meget begge deler. Jung ga, sympatisk nok, rom for store og normale variasjoner.
Jung beskrev som nevnt en annen funksjonsakse, den irrasjonelle. Noen mennesker fungerer irrasjonelt, dvs uten å vurdere noe opp mot hverandre.
Det ene yterpunktet kaller han fornemmelse eller sansning. Det andre intuisjon. Med sansning mener han evnen til å se, høre, lukte, smake og føle, og så forholde seg til dette som fakta, dvs noe som man har persipert og som man beholder tilgjengelig i bevisstheten.
På den motsatte ende av skalaen er intuisjonen. Den intuitive persiperer på samme måte, og i like stor mengde, men det persiperte ”synker” ettervert ned til det ubevisste, og kan ikke hentes opp ved hukommelse.
Men når personen opplever noe ”sjelerystende” kan en godt gjemt persepsjon dukke opp i bevisstheten for å kreve å bli tatt med i beregningene. Også her dreier det seg om, i følge Jung, en skala fra dominerende overvekt til balanse.
Forsøker man nå å sette sammen et bilde av menneskenes (psykologiske) struktur, blir forskjellene tilnærmet uendelig.
Og så har jeg ikke engang antydet de tusen andre elementer som befinner seg i et menneske, og gjør oss ekstremt forskjellige personligheter.
Hver gang du synger denne strofen: ”Meget er forskjellig, og så konkluderer med at –men inni er vi like!” Ja, så er en meget vakker ønsketenkning, og et kjempebedrag.
Alle oss, som har fått vår tilmålte tid til å traske rundt på denne kloden, er altså helt forskjellige, både i vårt ytre og i vårt indre. Og denne forskjellen er det vi utnytter maksimalt, til å være oss selv, og til tider - dessverre oss selv nok,
Når vi kjemper med faner og kanoner for frihet, likhet og brorskap så er det en kontradiksjon. Man kan ikke slåss for noe som er en selvfølgelighet. Det selvfølgelige griper man og gjør til sitt.
Du er annerledes enn hva jeg er. Jeg har valgt å være fri, og vil selvfølgelig hjelpe deg så du kan gripe det som er selvfølgelig, og - som altså er din frihet. Men likhet? Nei, man behøver ikke å prøve ut det kommunistiske manifest, for å forstå at det er umulig. Under forsøket ble noen diktatorer, og despoter, og noen ble begge deler.
Den geniale tanke er brorskapet! Det på tross av -, og ikke på grunn av likhet.
Når du fungerer som den du er, og jeg fungerer som den jeg er, kan vi samarbeide – til tross for den store ulikheten – . Og summen av det vi utrettet er mer enn summen av dine og mine ressurser. Og dette skjer uten at vi må gi opp noe som helst av vår egenart.
1 + 1 > 2.
Sannheten ligger i dette tegnet ”> ”, og viser synergieffekten!
Litt for krøllete dette? Ja, og det takker jeg Skaperen for.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar