Leste i Vårt Land av 13. 01. 2009 at Modum Bad har fått ny forskningssjef, professor Leigh McCullough, som kommer fra Harvard University i Boston. Gratulerer!
Den 29. desember 2008 ville Gordon Johnsen fylt 103 år. Jeg besøkte ham tidlig en morgen på hans 74 årsdag for å gratulere ham. Han og Inga hadde flyttet ut av den store overlegeboligen og inn i husfarboligen ved Institutt for sjelesorg. Han tok imot meg med en kopp kaffe på kontoret sitt. Jeg hadde et helt spesielt ærend og sa:
- Jeg kommer for å gratulere deg, men jeg har ingen gave til deg i dag.
- Jeg har alt jeg trenger,David, og forventer ikke gaver.
- Men du fortjener i alle fall en gave på din 75 årsdag. Så nå vil jeg å vite hva du ønsker deg på denne spesielle dagen.
- Som sagt har jeg personlig alt jeg trenger, men det aner meg at du vil bruke anledningen til noe spesielt. I så fall ønsker jeg meg et forskningsfond til et arbeid i grenseområdet mellom sjelesorg og psykoterapi.
- Ja, men – det er jo presis det jeg håpet du ville ønske deg. Jeg har nemlig bestemt meg for å ta på meg ansvaret for å samle inn penger til et slikt fond. Jeg har tatt mål av meg til å få inn 250.000,- kroner. Vil du synes det er greit?
- Ja, bevares, men jeg hadde egentlig tenkt det burde være 500.000,- kroner.
- Hadde du ledet innsamlingen ville du sikkert nådd det målet, Gordon, men jeg har bare halvparten av din kapasitet. Men, som sagt 250.000,- kroner skal jeg i alle fall klare, så får vi håpe det blir mer.
Ett år etterpå, på den store dagen, kunne jeg overrekke ham den nette sum av 350.000,-,kropner, og Gordon Johnsens minnefond var da en realitet.
I dag leser jeg i Vårt Land at forskningsinstituttet - som noen år etterpå ble etablert med fondet som grunnkapital – har fått ny forskningsleder.
Det føles litt rart å tenke over hva som er skjedd etter besøket på Gordon Johnsens kontor den 29. desember 1979. Min oppgave på ”Modum” var å hjelpe til så det ble lagt litt ekstra vilje bak denne mannens visjoner.
Til hans 70 årsdag fikk han festskriftet: Visjon og vilje.
Et trettitall fagpersoner fra mange land hyllet ham med sine fagartikler, og omlag 2.000 enkeltpersoner forhåndsbestilte boken (norgesrekord?) og hyllet ham med sine navn på bokens Tabula Gratulatoria.
Det var Gordon Johnsens ettermann, Atle Roness, som unnfanget ideen til etableringen av forskningsinstituttet. Med fondet som grunnvoll økte han grunnkapitalen og kom snart opp i en million kroner. Jeg var formann i styret for fondet, og gikk automatisk over i styret for forskningsinstituttet.
Det har vært spennende å følge med forskningsinstituttets vekst og utvikling. Flere større forskningsprosjekter er gjennomført ved instituttet. Gledelig har det vært at flere av dem er belønnet med en doktorgrad.
Ved ansettelsen av den nye lederen opplever jeg at enda en visjon er blitt virkelighet. Både Gordon og jeg drømte om at Modum Bads Nervesanatorium skulle få nære relasjoner til universiteter og klinikker i USA og Europa. Og opp gjennom årene har sykehuset invitert internasjonale kapasiteter til å foreleser under de årlige fagdagene. Og selv gjorde vi reiser både i USA og Europa for å knytte forbindelser til nye fagmiljøer.
Jeg føler ikke behov for å få noen form for ære for mine bidrag. Jeg har vel sett på meg selv som en arbeidsmaur som har båret barnåler til tua. Men jeg innrømmer åpent og ærlig at mine tretten år på ”Modum” - med Gordon Johnsen som venn og veileder - ga meg et hav av utfordringer som jeg nå i en alder av 75 år ser tilbake på med stor glede og takknemlighet. Og så ønsker jeg den nye forskningslederen alt godt for tiden hun vil arbeide som leder ved Gordon Johnsens Forskningsinstitutt.
1 kommentar:
"Jeg plantede, Apollos vandede, men Gud gav vækst, så hverken den, der planter, eller den, der vander er noget, men det er Gud, som giver vækst. Den, der planter, og den, der vander, er ét, og enhver skal få løn efter sit arbejde. For vi er Guds medarbejdere.." - skriver Paulus. Jeg synes vi mangler tilføjelsen: Og alle glæder vi os over den smukke plante!
Legg inn en kommentar