En lekende filosof er død

Skulle man studere ved Universitetet her i landet måtte man først avlegge examen philosophicum, og da var det professor Arne Næss lille bok om logikk man måtte ha lest – og forstått.

I 96 år tillot denne store ungen å leke seg gjennom livet.
Likevel har han etterlatt seg en mengde vitenskapelige arbeider og populærvitenskapelige bøker. Men det fantes overhode intet intellektuelt snobberi ved ham.

Jo da, jeg har møtt ham. Pussig nok var det ikke jeg som ønsket å få snakke med ham. Han var kommet opp i et samlivsdilemma med etiske overtoner, og ville snakke med meg. Jeg vet ikke om jeg ble til hjelp for ham og dem det gjaldt, men jeg fikk et innblikk i hans etikk, og hvordan han tenkte om mellommenneskelige relasjoner

Vi møttes flere ganger. En gang var vi forelesere ved samme seminar. Han snakket om Gaia og om livet på vår fantastiske planet.

Under en replikkveksling brukte jeg et bilde av hans Gaia og kalte kloden for Vårherres bank, vi hadde et ulikt ståsted.
Jeg kom til å spørre:
- Hvor mange prosent avkastning kan man med rimelighet forvente hvis man plasserer ei krone i Norges Bank?
- Da har du trolig tapt femti øre!
- Hv0r mange prosent avkastning kan jeg forvente hvis jeg plasserer et maiskorn i Vårherres bank?
Ingen svarte.
- For å svare på spørsmålet bør du vite hvor mange frø det er i en maiskolbe, og hvor mange maiskolber en maisplante kan produsere. Er det noen som har et forslag?
Flere forsøk, men alle svært forsiktige.
- Vel, jeg har tatt på meg bryet ved å telle antall frø på en kolbe og kom anslagsvis til ca 1000 frø. Og snakker vi om tre kolber blir det 3.000 frø. Hvor stor er da prosentgevinsten?
Ingen svarte. Det er vanskelig med prosentregning over 100.
- Sier jeg 300.000 prosent avkastning – hvilken bank lønner det seg da å investere i?

Etter denne replikken reiste Arne Næss seg og sa:
- Er det noen som har behov for at vi skal fortsette diskusjonen etter dette? Jeg foreslår at vi slutter her.

Næss kom bort til meg, knelte foran pulten min og sa:
- Skal vi bryte håndbak?
- Ja, gjerne, men jeg vil gjøre herr Ness oppmerksom på at jeg både har arbeidet som tømmerhugger og tømmerfløter.
- Jeg trekker mitt forslag.
-
Det ble jeg glad for, for litt flaut ville det jo vært om denne oldingen hadde vunnet kampen.

Arne Næss var alltid rede til å starte en vennskapelig krangel. Hans humor var lødig og hans vennlighet svært sympatisk. Vi hadde ulikt livssyn. Han møtte mitt med respekt. En ting hadde vi felles: Vi begge betraktet kjærligheten som det største.
For ham var det en evolusjonens - en Gaias gave. For meg er den en gave fra Gud.

Nå er Arne Ness død. Han var en av de største personligheter jeg har møtt. Mulighetene til å bokse litt med ham,bryte håndbak med ham, eller diskutere samlivsetikk er ikke lenger tilstede. Men tankene hans kan jeg fortsatt bryne meg på. De finnes i utallige artikler og bøker.

Jeg er takknemlig fordi jeg fikk møte ham. Fred over den lekende filosofens minne.


-