OLDEFARPUSLERIER

Jeg har puslet med å sette sammen noen ”oldefarhistorier”. Den egentlige grunnen til det er at jeg fyller åtti år snart, og ville likt å ha historiene ferdig til selve dagen. Jeg har tenkt på muligheten av å ”utgi” historiene i en bok i et lite opplag (100 eller mindre), for å gi den til mine oldebarn, barnebarn og barn på merkedagen min. Historiene er hentet fra barndommen, fra tiden jeg bodde med mor og far og mine tre brødre i ”Sagabrakka”, som var arbeiderboligen til Nerdrum Bruk, Sagbruk og Høvleri. Under hele min oppvekst jobbet faren min der. Han var en slags ”tømmerbas”, for han hadde ansvaret for å hente tømmer, som kom i moser ned ei sideelv, og som ble sortert etter hvor tykke stokkene var. Da jeg var åtte år tok far meg med til ”Sagavika” og lot meg delta i å få tømmerstokkene trukket opp til ”Oppgangssagene”. Jeg skulle bare gjøre den siste jobben. Det var med haken min å stikke stokkene bort til ”Kjerraten” hvor ”Paternosterverket” trakk dem opp av vannet og oppover ei smal tømmerrenne, og inn til oppgangssagene. Dette var nemlig ikke et mannfolkarbeid. Dette var en jobb for en smågutt, som fikk 50 øre timen for å gjøre det. Å være åtte år og regristrert arbeider ved et sagbruk var regelrett barnearbeid. Men jeg husker ikke en enset dag at jeg hadde vondt av det, eller at det gikk over mine evner, eller at noen brydde seg om det. Jeg fikk være ute i friskt luft, i sol og regn, åtte og en halv time om dagen, mens far holdt et øye med meg. Og på fredag kveld, etter arbeidets slutt, fikk jeg min lønningspose som alle de andre. Jeg var altså blitt litt voksen. Det er helst historier fra de første barneårene jeg har villet fortelle om. Det har jeg villet forde jeg ikke har hatt den store gleden av å ha mine barnebarn på fanget, annet enn få ganger, og fortalt om da bestefar var barn, noe de elsket. De har bodd så alt for langt borte. Det har blitt mange historier. Jeg har passert 180 sider totalt, men jeg har skrevet i et A5 format av hensyn til nettopp det at jeg ønsket å lage en enkel bok av historiene. Dessuten har jeg med noen tegninger som jeg har laget etter hukommelsen. Hele dette enestående miljøet er nå forsvunnet. ”Sagavika” hvor tømmeret lå, er blitt småbåthavn, og tomta hvor saga og plankestablene lå er blitt Ekornes Fabrikker. Her lages Svanemadrasser. Nei, jeg måtte nok utfordre hukommelsen. Jeg vet at alt blir fortegnet, men det blir i alle fall slik ”oldefar” opplevde det. Hvis det er en som leser mine blogger, og som vet om noen som jobber med små bokopplag, så send en melding på mailen min: davijkv@online.no Ellers er jeg overrasket og glad for alt det fine solskinnsværet, og så får det ikke hjelp at det fortsatt holder seg kaldt, i alle fall om natten. Hadde jeg vært barn nå så hadde jeg nok funnet min første hestehov. Jeg elsket å lete etter vårblomster. Og under Lindehekken her hjemme har blåveisen vært først ute opp gjennom årene. Men der ligger det fortsatt for mye snø og is.