OPPSTANDELSEN, VÅREN OG PÅSKEN

Helt fra jeg var et barn har jeg hatt et sterkt forhold både til våren og påsken.
Jeg var glad i å plukke blomster. Hestehoven var min første vår-favoritt. Jeg plukket dem så fort de stakk sitt solgule hode opp av leirsprekken. Stilkene var gjerne så korte at det var vanskelig å lage en ordentlig bukett av dem. Men mor fant alltid plass til dem i et eggeglass. Jeg tror hun elsket disse oppstandelsessymbolene like sterkt som jeg.
Visst plukket jeg både blåveis og hvitveis, men det var gullstjerna og Maria nøkkelbånd som var mine favoritter. En dag tok jeg toget over Glomma til et stoppested som het Guttersrud. Der var skråningen opp fra jernbanen full av disse skjønne blomstene. Jeg plukket dem i store mengder, satte dem sammen i passe buketter og dro til Lillestrøm torg for å selge dem. Jeg sto minst en time uten å få solgt en eneste bukett. Da kom en eldre dame bort til meg og sa hun ville kjøpe alle bukettene for halve prisen. Jeg hadde egentlig gitt opp håpet om et vellykket salg og slo til. Hun betalte kontant, tok den store pappesken og sa: Bli med meg. Jeg fulgte henne til fontenen. Der helte hunn alle bukettene oppi bassenget, dukket dem godt under og sa: Slik skal du gjøre. Blomstene blir akkurat så friske og fine som folk vil ha dem. Jeg fikk aldri bruk for lærdommen. Jeg har ikke solgt en eneste selvplukket blomst siden den dagen.
Påsken har jeg alltid forbunnet med våren. Særlig Påskemorgen var en stor og høytidelig naturbegivenhet. Far samlet en gruppe hornblåsere, lånte en lastebil med sjåfør, og dro før soloppgang ut i bygda for å spille påskesalmer. Ett av de mange stoppestedene var Aldershjemmet øverst i Pålsebakken, vår nærmeste nabo, og det var herfra jeg har mine tidligste påskeminner. Ute på brinken ved aldershjemmet lød alle de mest kjente påskesalmene, og den skjønneste av dem alle: "Påskemorgen slukker sorgen" Og når morgensolen løftet seg over åsryggen i øst var det som om himmelen ropte: Han er oppstanden! Halleluja!
Som ung menighetsprest ventet jeg med å skrive min påskepreken til solen forgyllet himmelen Påskemorgen. Jeg opplevde alltid en sterk kobling mellom solen og morgenrøden, og budskapet om Jesu oppstandelse. Ingen annen religiøs høytid kunne bevege mine følelser så sterkt som Første Påskedag.
Påsken vi nå går i møte blir min syttifemte. Jeg har ikke lenger det samme initiativet som trengs for å komme ut i naturen for å se solen stige og forgylle den nye dagen. Og det er alt blitt mange år siden Reidun og jeg ble invitert med våre naboer ut på tur grytidlig påskemorgen. Da vi var kommet godt opp i heia, og kunne se ut over Lista-landet og havet, tente vi bål og kokte egg. En annerledes tradisjon, men med det samme sterke symbolikk: "Han er oppstanden! Ja, sannelig Han er oppstanden!" Og livet, det evige, er vi alle en del av.
Solen rant og strødde sitt morgengull ut over Nordsjøens bølger fra Lista til Skagen og Newcastel.
-
Vi blir hjemme i påsken. Får besøk av barn, svigerbarn og barnebarn. Snøen smelter. Kanskje går vi en tur på flomvollen. Kanskje finner vi en oppstanden hestehov? God påske til alle som leser bloggen.